Norgesreklame a la Egeland.

Jeg sakser litt fra Tom Egelands aller siste innlegg i Litteraturbloggen,'' Litterær eksport'' ... http://egeland.litteraturbloggen.com/2010/08/14/litter%c3%a6r-eksport/ ...

der han gjør seg noen høyst overfladiske og lettvinte og som sedvanlig slavisk politisk korrekte og elendig gjennomtenkte og bare svadakopierte, tilleste betraktninger når han kommenterer litteratur og litteraturpolitikk, denne gangen av Norges eksport  av litteratur til utlandet ... ved å sammenligne forfattere som Ibsen, Hamsun og Undset med dagens norske stall av nærmest analfabetiske dyslektiske nobodys og noksagter som sitter og spikker juks og bedrag og blår i øynene på folk så pisset renner av dem og kaller denne daffe livløse likronkingen for litteratur.

''Tenk på Henrik Ibsen, Thor Heyerdahl, Knut Hamsun, Sigrid Undset. Eller i vår tid: Jostein Gaarder, Åsne Seierstad og Per Petterson. Alle har de, på sitt vis, bidratt til å forme omverdenens inntrykk av Norge. Gjennom sin litteratur.''

Hva i helvete Egeland???!!!

Hvordan er det mulig å være så tarvelig og fantastisk uvitende og dilletantisk på litteraturens område at man overhodet våger nevne Ibsen og Hamsun og ÅSNE SEIERSTAD og JOSTEIN GAARDER i en og samme setning hahahaha?! Enn si denne bleike tafatte balleløse tørrpinnen Per Petterson?

Det er faen meg helt latterlig, helt absurd ... og selvfølgelig bare enda et bevis på hvilket avskyelig, barbarisk og primitivt nivå norsk litteratur befinner seg på i våre dager, der ikke EN eneste fuckings bok av verdi er blitt produsert siden Jens Bjørneboe døde. I hvert fall ikke utgitt ...kanskje ligger det mange skatter og råtner bort i skrivebordsskuffene over det ganske land for alt vi vet, fordi forlagene er for feige til å utgi dem ... eller for redde for sitt gode navn og rykte, slik Aventura åpent innrømmet i refusjonsbrevet til Ken Jensen.

Den selvsamme Jensen betrakter jeg forøvrig som en langt mer betydningsfull og visjonær forfatter enn disse elendige tørrfiskene du nevner, Egeland.

Japp KJ er nemlig en ekte lærer og befrier av menneskeheten, han er en foregangsmann innen litteraturen der han egenhendig har skapt sin egen genre, i hvert fall i Norge ... der han viser oss at det er mulig og tillatt å le av selv de mest groteske ting ... ja at i en såpass rå og absurd verden som vi lever i er dette den beste og kanskje eneste måten å overleve på og samtidig bevare sin mentale sunnhet ... at hvis du makter å le av de bestialske og samtidig humoristiske skildringene av drap og tortur som  KJ så brutalt, inngående og detaljrikt beskriver i sin litteratur ... ja da kan du møte selv de mest vanvittige hendelser og personlige opplevelser med en sunn og befriende latter. Men Jensens litteratur blir ikke engang UTGITT?! Hva slags forbannet rykende hestedynge av korrupte ignorante fjotter og tullinger er det som vanstyrer kultur-Norge, må man bare hoderystende spørre seg selv...

Mens f.eks. Per Petterson bare er en banal lidelelsronker som det går tretten tusen kødder av på dusinet, en fyr som lik en litterær gravskjender sitter og rabler av seg klisjeer som på en antydelsesfull måte pretenderer å være dype og avsløre skjulte sår, tanker, følelser og traumer som menneskene bærer på og aldri blir kvitt ... og viktiggjør disse gamle opplevelsene som forlengst burde gått i glemmeboken slik at folk kunne komme videre med livene sine og ikke sitte og spekulere over gamle tragedier og tap og nederlag og dermed ødelegge resten av sine liv også ... og skaper dermed inntrykk av seg selv som en helvetes skarp observatør og kjenner av menneskesinnet ... mens han i virkeligheten bare er en slaff og uinteressant følelsesjunkie, en vaklete setningssjonglør verdig det mest tarvelige  loppesirkus og en juksemaker fittelort av aller verste skuffe.

Mens dette idiotiet blir hyllet som svær og viktig litteratur i samtiden hahaha. Men om noen år vil han heldigvis være fullstendig glemt. Bare så innihelvetes synd at det er slike bedragere som greier jukse  til seg all oppmerksomheten og pengene mens de lever, mens de virkelige nytenkerne og kreative sjelene avspises med nothing og først oppdages i ettertid ... men sånn har det jo vært til alle tider.


''Ibsen forarget verden ved å la lerkefuglen Nora forlate mann og barn i «Et dukkehjem». Som dikter var han hundre år forut for sin tid. I dag lar verden seg begeistre av Per Pettersons lavmælte, men kraftfulle prosa. ''

Hehehehe lar ''verden'' seg begeistre av romanene til Per Petterson ja?

Eller er det kanskje heller slik at denne litteraturen er blitt oppkjøpt og promotert og selges av store utenlandske forlag til de store skarene av lesere der ute, som i våre dager nesten utelukkende utgjøres av nevrotiske mislykkede akterutseilte kvinner og noen menn...som sitter og LESER om livet i stedet for å leve det? Er det disse menneskene du regner som verden?

Det hevdes at stor litteratur utfordrer menneskenes konvensjoner og vedtatte sannheter i samtiden, mens middelmådig kunst bekrefter disse samme sannhetene.

Hvilke sannheter og konvensjoner er det bøkene til Per Petterson utfordrer? Jeg vet ikke, for jeg har bare lest en, men har aldri støtt på en eneste anmeldelse av hans forfatterskap som understreker denne kvaliteten i noen av hans bøker.

Her er utdrag fra en anmeldelse jeg en gang skrev om en av dem:

For et par måneder siden kom jeg over Per Pettersons Ut og stjæle hester på en brukthandel på Ko Samui. Vanligvis leser jeg ikke moderne norsk litteratur, av lett forståelige grunner, men denne bestemte jeg meg for å gi en sjanse, idet den jo er hyllet av kritikerne og har vunnet flere nasjonale og internasjonale priser og har solgt i bøtter og spann, så jeg bladde opp den uforskammede pris av 180 baht, ca. 30 kr, for klenodiet og sikret meg dermed denne kostelige nasjonale litterære skatten.

La meg si det med en gang og ikke gå utenom grøten ... denne romanen er regelrett litterær svindel, det er en bok som gir seg ut for å være noe helt annet enn det den vitterlig er. Den eneste grunnen til at den har blitt møtt med slik interesse i utlandet antar jeg er at utlendingene finner den eksotisk, med sine tørre og uromantiske beskrivelser fra et bygde-Norge som ikke lenger eksisterer, for noen dypere kvaliteter finnes ikke i romanen, selv om det nettopp er dyphet den pretenderer å formidle.

Romanen er nemlig konstruert slik at leseren oppfordres til å lese mellom linjene ... dette er en slik finurlig og bevisst spekulativt utformet roman der budskapet ikke først og fremst står på linjene, men mellom og over og under. Problemet er bare at det ikke finnes noe dypere budskap eller andre elementer å formidle...romanen er drittkjedelig og elendig skrevet og nesten uten ytre og indre handling, skjønt forfatteren har smelt inn noen spekulative skyteepisoder og lignende fra krigen når fremdriften i teksten ellers truet med å gå helt i stå.
Hovedpersonene mangler liv og er helt uten interesse, og deres platte tanker, oppkonstruerte dilemmaer og likegyldige skjebner fikk bare denne leseren til å gjespe av kjedsomhet.

Etter å ha lest denne romanen er jeg om mulig blitt enda mer forundret og sjokkert over hvor lett verden vil bedras. Denne boka kan du med god samvittighet gå og knalle i skallen på en gris og deretter kyle den på ryggen i dynga, der den opprinnelig kom fra.

Og det samme kan du gjøre med den sensasjonelt dårlig skrevne svindelboka til hun derre sleipe skruppelløse tøyta som så sleskt og samvittighetsløst bøffa den naive og gjestfrie bokhandleren i Kabul; den  kan du tørke deg i rasshølet med når du neste gang lider av sprutsjetta ... og den fjerne fillesofien til Sofies verden av Jostein Gaarder  kan du ta sats med og stappe opp i fitta på en dølahest eller enda bedre; lesehest.

''Norla er et ikke-kommersielt, statsstøttet informasjonskontor for norsk skjønn- og faglitteratur i utlandet. Hvert år fordeler de rundt fire millioner kroner. Siden 1978 har Norla gitt støtte til oversettelse og utgivelse av over to tusen titler av norske forfattere til mer enn femti språk. Bare i fjor støttet de utgivelsen av tre hundre norske titler til 49 språk.''


Totalt skandaløst at skattebetalernes penger brukes på slikt svineri ... for  hva slags møl er det de oversetter og støtter da...er det ikke nesten utelukkende krim og thrillere og lignende annenrangs underholdningslitteratur, på linje med det du skriver Egeland?