Kunsten å overleve som overmenneske i den umenneskelige sumpen kalt samfunnet.

Stian Landgaard stiller noen betimelige eksistensielle spørsmål via sin romanfigur og alter ego Christian Winther i romanen Herrer i åndenes rike ( Herre for en elendig tittel da mann??!!)


Vi refererer fra referatet:

Høsten 2003 vender Christian Winther tilbake til Tromsø etter flere år i Bergen, og han har planen klar. Etter masterstudiet skal han skrive Norges første doktoravhandling i filosofi om den tyske tenkeren Friedrich Nietzsche, som med sine omstridte skrifter utfordret århundrelange oppfatninger om moral og sannhet i Vesten.

Samme høst innføres Kvalitetsreformen ved landets universiteter, og når forskningen underkastes både staten og markedets behov, har ikke Nietzsches fundamentalkritikk lenger noen plass i solen. Christian mener at det er filosofien som må bestemme politikken, ikke omvendt. Han prøver derfor å mobilisere studentene, som i hans øyne er Herrer i åndenes rike, til kamp mot det voksende byråkratiet som truer den akademiske friheten.

Men som selverklært nietzscheaner har Christian mange kamper å utkjempe, også utenfor universitetet. Han konfronteres med konsekvensene av sin filosofi når han forfører sin beste venns kjæreste, og han innser at hans nihilisme og svakhetsforakt truer forholdet til alle rundt ham, ikke minst til hans yngre bror, Arne.

Etterhvert som konfliktene tilspisses, bygger det seg opp mot en tragedie, og Christian må uvegerlig spørre seg: Er det mulig å bli et overmenneske og samtidig bevare sin menneskelighet?``

Nei selvsagt er det ikke det!

Da fortsetter du med å være et alminnelig menneske, og ikke noe overmenneske. Det det er om å gjøre er naturligvis å etablere en overmenneskelighet, og bevare denne i kampen mot alle de alminneliege noksagtene som uvegerlig, helt automatisk og styrt av dere egne overlevelsesinstinkter vil forsøke å rive deg ned til deres nivå.

Og denne kampen vil de naturligvis vinne, gjennom forskjellige metoder som alle har det til felles at de portretterer deg som et dårlig eller mislykket menneske, siden du ikke er som dem. Du har i deres øyne ikke RETT til å være bedre enn dem og oppleve livet og verden annerledes, uansett hvor mye du har kjempet for dette, og likegyldig hva det har kostet deg av personlige ofre.

Derfor må din hardt tilstrebede frihet kamufleres. Du må LATE som om du er en av dem, samtidig som du fortsetter din overmennesketilstand i det skjulte ...i et hemmelig liv så og si.

Jfr. Dag Solstads tese om å leve et inautentisk liv.

Enten det, eller isolere deg. Eller flykte fra hele sulamitten,som jeg har gjort...