mandag, mai 31, 2010

Get free with LSD!



Jeg tok LSD første gang som 20-åring i Oslo. Det var en skjellsettende og vidunderlig opplevelse.

Skjellsettende fordi jeg satt på huk nei Huk, på ei strand full av skjell, og vidunderlig fordi det videt ut mitt under-modus slik at jeg så verden som et vidt under, full av vidunderlige farger og former. Og fordi stoffet gjorde meg i stand til å se folk på en annen måte, se dem slik de virkelig var, se rett inn i tankene deres.
Og oppdage at så mange mennesker er mer eller mindre levende klisjeer, de er kunstige, yet biologiske sammendrag av egne og samfunnets tanker og oppfatninger av verden og livet og hvordan verden skal oppfattes og livet skal leves.

LSD er så vidt jeg vet det eneste narkotikumet som ikke gjør brukeren avhengig.
Dette fordi det mister sin effekt dersom det brukes hver dag.

Så LSD er altså ikke avhengighetskapende ... det er tvertimot uavhengighetsskapende...det har potensiale til å frigjøre deg fra samfunnets løgner og hykleri og gjøre deg uavhengig av det massive narraktige tøvet som omgir oss i form av alle disse falske forestillingene om hva som er viktig og verdt å beskjeftige seg med i livet.

Farewell til klisjeene?!

Her er utdrag fra en diskusjon jeg hadde med en viss forfatter for en tid siden, som skrøt av at hans bok var fullstendig uten klisjeer ... hvilket jeg dessverre måtte gi ham rett i etter å ha lest noen utdrag.

Men er dette noen fordel for litteraturen? Selvsagt ikke!

• Original formulering her og originalt krav meg der...det forekommer meg at også du blant hurven av åndløse kritikere heller automatisk i deres kritiske bevisstløshet, som et mantra nærmest, forlanger bare originale formuleringer og tekster som liksom skal være blottet for klisjeer hver eneste gang dere leser en ny tekst. DEre ser visst bare på det utvendige, på tekstens utseende, og glemmer totalt innholdet for faen! Men det er jo innholdets beskaffenhet som bestemmer en tekst kvalitet og verdi, til syvende og sist ...skjønt dette synes å ha gått fullstendig i glemmeboken i disse overfladiske og åndstomme tider der alle mulige bøffere herjer markedet. Akkurat som alle disse fantastiske kokkene som serverer den mest utsøkte og briljante mat som SER jævla deilig og fancy ut...men som ofte smaker enten ingenting eller som noe de har dratt sidelengs ut av ræva på en dølahest.


Jeg ser at du skryter av at Magellans kors som den eneste nye kriminalromanen er fullstendig fri for klisjeer?! Ikke at jeg tror på dette vrøvlet, for hvordan skulle det være mulig...men sett at det virkelig forholdt seg slik, hvor verdifull og leselig er den boka da? Klisjeer er jo ord og formuleringer og uttrykk som grunnet sine kvaliteter er brukt så mye at de nettopp derfor har gått inn i bevisstheten som klisjeer. De er sannheter eller skjønnheter som er så mye anvendt at kritikere foraktfullt avfeier dem som klisjeer ... og følgelig forlanger noe nytt i stedet!

Men grunnen til at disse formuleringene brukes så ofte er jo at de har en slik effektiv og kraftfull virkning og funksjon!

Du minner meg om en biljournalist jeg kjente en gang, en fyr som drev og testet ut nye biler og skrev anmeldelser av disse i bilmagasiner. Dersom han skulle kritisere hver ny bil som kom på markedet fordi de hadde fire hjul og et ratt, lik alle andre biler ... hvor meningsløst ville det være?! Skulle han forlange at de bilene han testet skulle være utstyrt med noe annet enn hjul og ratt, fordi disse oppfinnelsene er jo gjort allerede, så finn på noe nytt liksom, ellers er det bare boring?

Skulle de nye bilene ha kuler istedetfor hjul, eller trekanter kanskje, og ror istedetfor ratt... hvor tøvete ville ikke det vært? Nei alle biler er utstyrt med ratt og hjul FORDI disse oppfinnelsene er de mest effektive og funksjonelle og praktiske, fordi de fungerer i den hensikt de er laget, nemlig for å kunne styre bilen og bringe den framover ... og nøyaktig slik forholder det seg med klisjeer!

Man kan jo selvsagt ikke forlange nye ubrukte formuleringer og ord i et språk som er såpass ordfattig som det norske, da ville jo ingen forstå deg, da måtte du jo ha oppfunnet et helt nytt språk, med ordforklaringer til.

Nei så glem dette tullete og umulige kravet om et friskt og originalt og klisjefritt språk, og rett heller din oppmerksomhet mot en tekst innhold ...det er det eneste som har noen virkelig betydning, alt annet er bare kosmetikk...

lørdag, mai 29, 2010

Jappe Snetass

Jeg har herved gleden av å presentere første del i manuskriptet Jappe Snetass og jakten på den sjenerte brusåpner (foreløpig arbeidstittel).

Dette er en slags humoristisk science fiction story med elementer hentet fra norske folkeeventyr, plassert i en moderne setting.



Eventyret er ikke publisert tidligere naturligvis, skjønt jeg har lagt ut en liten teaser på3-4 A-4 sider i Litteraturbloggen for noen måneder siden, og dette innlegget satte visstnok ny leser-rekord der og mottok masse kommentarer, de fleste positive, etter hva jeg erindrer. Jeg har også testet noen deler av avsnitt og enkeltsetninger på ungdommer på Nettby og Facebook ... og de har vært meget imøtekommende ... så jeg tror absolutt boken har salgspotensiale. Fantasy stories ser ut til å være i vinden for tiden ... og kombinert med humor turde og burde det være oppskriften på suksess. Burde og turde man håpe hehehe...

OBS! Dette er, kanskje unødvendig å si , ikke lesning for åndseliten - det er humor på skikkelig vulgært harry-lavmål ... og nettopp derfor tror jeg det kan selge som hakka hvetemøl, nei-mel hos Pøbelen og de lettere åndssvage og forterskede blant Almuen.