Hei til alle venner ... ja i hvert fall begge to ... og ikke minst alle mine tallrike og morsomme fiender overalt på nettet der jeg har gjort meg avskydd og beryktet ... i særdeleshet i dette falleferdige kråkereiret de kaller Forfatterbloggen ha ha ha!
Etter å i lang tid ha blitt rent ned med e-mails og spørsmål om hvem jeg er og hva i all verdens rike og fattige jeg driver med her i Thailand og i alle de andre spennende, mystiske og eksotiske landene jeg reiser rundt i ser jeg meg nødsaget til å komme med følgende sensasjonelle og utrolige meddelelse for å bringe oppklaring i hva slags fabelaktig og enestående vesen dere har med å gjøre;
I am the Starman. Jeg er gudenes utvalgte yndling og for alltid elskede yngling og evig barnlige Peter Pan, en dagdrømmer og fantast, storskryter, storlygar, forfører og eventyrer ... beslektet med Ibsens Peer Gynt og Hamsuns August, en løgner, manipulator, mytoman og illusjonsmaker når det er nødvendig, men ellers sterk og trofast tilhenger av sannheten, når den er på sin plass. Den virkelige sannheten, den som befinner seg bak det uhyre intrikate og nesten ugjennomtrengelige og ugjennomsiktige bedrageriet og blendverket av falske verdier, banale og tøvete forestillinger og tragiske og noen ganger komiske livsløgner og illusjoner som mikset tilsammen med reelle og verdifulle anskuelser og verdier kalles livet blant menneskene, slik det forekommer på det personlige og sosiale plan, og ikke minst på den scenen som kalles samfunnet ... hvor vi alle har blitt tildelt forskjellige roller i det store skuespillet som kalles livet ... hvorav jeg selv naturligvis har tiltusket meg narrens rollehefte, det eneste som inneholder utelukkende sannheter, om de så er åpne eller fordekte....samt de mest treffsikre, festligste, morsomste og giftigste replikkene og monologene i forestillingen.
Jeg er en survivor som alltid klarer meg; og selv under de verste og vanskeligste omstendigheter har alltid mine høyt utviklede overlevelseskunstner og sans for de estetiske og sanselige gleder sørget for at jeg har gått mett og fornøyd til søvns i et skjønt og behagelig leie, gjerne med en flaske vodka i den ene armkroken og ei deilig og villig ... og det må innrømmes ... noen ganger billig dame i den andre.
Arbeide gidder jeg naturligvis ikke, jeg har nesten alltid vært arbeidsledig ; arbeid fyller meg som ordet antyder kun med lede ... og denslags unaturlige, forkastelige og sjelsødeleggende aktiviteter har jeg følgelig forlengst lært meg å unngå og avsky som presten, nei pesten, ja forresten begge deler ... og får kraftige astmatiske og respiratoriske kveleanfall og epileptiske spasmer og rykninger bare jeg sjangler forbi Arbeidsformidlingen eller NAV eller hva disse statlige og kommunale Arbeit macht frei-leirene heter nå ... ja jeg skalv en gang rett og slett på meg hjernerystelse og fikk ene kneet varig ut av ledd en gang jeg ravet forbi NAV i Storgata og ble antastet av en saksbehandler som kjente meg og forsøkte å lokke meg inn ... og måtte prompte langtidssykemeldes og deretter settes på attføring som senere heldigvis overgikk til uføretrygd. Jeg utvikler kløe, utslett og psoriasis over hele kroppen bare ved å tenke på ordet jobb, og er således en gang for alle grundig og livsvarig vaksinert mot alt som heter arbeid nå.
Jeg er en unnasluntrer, døgenikt og parasitt som utelukkende lever og livnærer meg på andres innsats og arbeide, og er derfor med rette meget stolt av og henrykt over og tilfreds med hvordan jeg har klart å innrette meg i dette vidunderlige og herlige livet som jeg nyter til hver eneste behagelige munnfull, hvert eneste liflige øyeblikk, hvert eneste streif av lykke som Himmelen behager å vederfares meg. Snyltingen har jeg omgjort til livskunst ... den mest edle, høyverdige og etterstrebelsesverdige kunstform som finnes etter min mening ... og jeg betrakter med rette meg selv som en av de aller største og mest avanserte artistene innenfor denne kunstretningen som vår sivilisasjon noensinne har fostret, en høysnylteriets mester, helt unik og uovertruffen og selvfølgelig fullstendig usammenlignelig med andre vanlige sniker og latsabber som eksisterer der ute blottet for det minste snev av noe som i det hele tatt minner om mitt uforlignelige talent for unnaluring, sabotasje og tiltusking av verdier som andre har skapt.
Parasitter er visstnok den mest utbredte av alle livsformer i naturen, og et helt nødvendig ledd i livets sinnrike og intrikate vev på jorda. Ja alle dyr er jo i virkeligheten parasitter siden de direkte og indirekte livnærer seg av plantene, som forøvrig selv ernærer seg av sollyset og dermed parasitterer på solen. Altså er alle livsformer i siste instans parasitter, og det er denne essensielle erkjennelse jeg forsvarer min eksistens med her i verden, og slu og kløktig og med den aller største list har utviklet til det ytterste raffinement uten det minste streif av skrupler eller dårlig samvittighet.
Det er grunn til å tro at organismene har utviklet seg gjennom parasittær-komplementær virksomhet, dvs. ved at parasitten og vertsorganismen etterhvert har vokst sammen, og slik har sannsynligvis de forskjellige kropps-og sanseorganer kommet til uttrykk. De indre organer som nyrer, lever, milt etc. samt øynene og de andre sanseorganene skylder altså deres utvikling fenomener som meg.
Så uten parasitter; ingen høyere livsformer!
Jeg skammer meg derfor selvfølgelig på ingen måte over å være parasitt ... skulle jeg liksom skamme meg over å bidra til livets naturlige utvikling mot det høyere og edlere og vakrere, mot mer avanserte og intelligente livsformer som nærmer seg deres opphav det guddommelige hahaha, no way maam ... tvert imot så er jeg et av gudene særlig elsket og utvalgt menneske og hele min livsstil er tilskyndet, sanksjonert og applaudert av Himmelen personlig. Jeg har faktisk blitt tildelt en helt spesiell misjon i livet ... ja et opphøyet kall fra Forsynet selv ... nemlig gjennom mitt ryggesløse eksempel å vise mine medmennesker hvordan livet her på jorden skal leves.
Det er jeg absolutt og helt overbevist om ... det er dette som er Poetrix hellige oppgave i verden! Jeg tar følgelig personlig ansvar for hvert eneste øyeblikk i mitt liv, det er den eneste mulige måten å leve på, etter min mening.
Personlig ansvar ja, dette livsnødvendige privilegiet forbeholder jeg dog selvfølgelig meg selv ... hvem skulle ellers ta ansvaret for mitt liv ... staten kanskje ... som da samtidig ville være i sin fulle rett til å berøve meg min frihet, slik det uheldigvis har skjedd med så altfor mange mennesker i våre vestlige velferdsstater?
Dessverre må jeg en smule forlegent innrømme at jeg ikke BARE er snylter, jeg gir faktisk også noe tilbake, om enn motvillig fordi det etter min mening er så få som skjønner og har vett til å sette pris på mine gaver og derfor egentlig ikke fortjener å få noe ... skjønt jeg etterhvert har lært meg å ikke stritte i mot min edle og fornemme natur, som er grunnleggende generøs og rundhåndet ... og utøser nå uanfektet av mottakernes manglende evne til å verdsette det de tilbys hjertegodt og spandabelt av de naturlige gaver som det er blitt meg forunt å forvalte i form av mine unike evner, talenter og egenskaper, skjenket av et uendelig rikt og ødslig Forsyn til bruk i min guddommelige utvalgte og ledede misjon her blant menneskene. Dette til tross for at utakk som kjent er verdens lønn, og jeg mange ganger har opplevd å ha kastet mine utsøkte perler for flokker av gryntende og uflidde svin
, som fullstendig hemningsløst rullet seg i den verste dritt og lort og uhumskheter i de stinkende bingene og gjørmehullene sine og nøt dette heslige og infame svineriet til fulle og ikke så mye som enset de av gudene inspirerte herlighetene jeg kastet rett foran deres sløve og selvtilfredse og intetanende ignorante griseøyne. Som så mange andre svin så mange ganger før foretrakk de hesligheter foran herligheter ... dette selvfølgelig på grunn av at de lever fullstendig forført av verdens dumhet og hvert eneste øyeblikk døgnet rundt er oppslukt av og forelsket i sin egen manglende fortreffelighet og udugelighet og derfor ikke enser eller er interessert i å verken lære eller nyte noe som ikke tilfredsstiller og passer inn i deres egen begrensede og uutviklede smak tilveiebrakt og påtvunget dem av dette primitive, barbariske og vanskapte uhyret som heter Flertallet ... jordens og menneskehetens flertall av likeglade og uvitende, men selvmotsigende nok latterlig innbilske og selvhenførende individer ... dette selvsamme uhyret som dessverre alltid har hersket og for bestandig vil herske over verden.
Mitt behagelige og bedagelige døgeniktliv som dekadent dagdriver og pikenes jens her i slaraffenlandene i sørøst- Asia betrakter jeg som en edel og selvoppofrende misjon for fedrelandet og menneskeheten, der jeg med mine høyt avanserte ja perfekt utviklede og ikke minst enormt oppskattede og ettertraktede cockswingerkunster alltid bedårer og sjarmerer damene i senk, og følgelig virker som den best tenkelige ambassadør for mitt kjære fedreland der oppe i tåkehavet ved Arktis.
Jeg har derfor søkt UD om et fett studie- og praksisstipend til dekning av mine formidable utgifter som representant for Norge i Pattaya, denne planetens største og billigste syndepøl og fremste promotør av villigste fittehøl ... til ve og vel for hjemnasjonens mange bondestuter og naive olagutter som støtt og stadig går på trynet og driter seg ut her nede, slik at de kan lære av mine rike erfaringer ... og dette finansielle bidraget har utenriksministeren Jonas Gahr Støre selv begeistret garantert at jeg vil bli tildelt i klekkelige porsjoner! Ja han har til og med erklært seg villig til å delta selv incognito, og jeg har derfor sendt ham et gratis adgangskort på livstid til Pattayas råeste og mest rocka bordell slik at han kan få kjørt seg litt i halmen og få litt morsom mosjon og ikke minst noen særdeles hardt tiltrengte kunnskaper om livet.
Til gjengjeld for at folk gir meg noe materielt til min fysiske overlevelse, forærer jeg dem som allerede antydet gaver til deres sjels vederkvegelse. Liksom kunstneren som får betalt for sine sanger eller dikt eller bilder, til underholdning og glede for dem som nyter hans kreative produkter, skjenker jeg skjønne presanger i form av min blotte tilstedeværelse i selskap med andre mennesker, en tilstedeværelse som er en konstant kilde til glede, begeistring og undring for mine medmennesker ... eller som redskap til opplysning eller veiledning eller hjelp som ofte leder vedkommende heldige og lykkelige sjeler som mottar den inn på mer fruktbare og konstruktive veier eller geleider dem ut av situasjoner som tapper dem for livskraft og livsmot og livsglede og holder dem nede i depresjon og livslede.
Dette er på sannheter og livsvisdom sterkt trengende og sulteforede individer som til gjengjeld for min verdifulle informasjon betaler meg i form av penger, mat eller husrom eller andre fornødenheter som en fattig stakkar behøver til sitt simple og spartanske livsopphold. Eller vel hehehe spartanske og spartanske... athenske og sybarittiske livsopphold får jeg vel kanskje heller innrømme ... jeg heller nok mer mot det dionysiske, sjelfulle og åndelige er jeg redd, ikke det primitive, triste, asketiske, munkeaktige, falskalvorlige og pseudoreligiøse som så mange åndelig fattige og forvirrede mennesker sverger til i sin misforståtte forståelse av og jakt på metoder til sinnets og sjelens dannelse og foredling.
Skjønt når jeg snakker om parasittisme her, så snylter jeg aldri på enkeltmennesker, kun på samfunnet og dets institusjoner. Jeg har selvsagt forlengst tiltusket meg uførepensjon, jeg er jo gammel lassis og dranker fra rødspritmiljøet ved Akerselva og helt ute av stand til å arbeide både på grunn av mine mange spesielle og særskilt alvorlige og sørgelige personlighetsavvik, som mine mange inntil nervesammenbrudd og liketil selvmord fortvilte og hårrivende psykiatere ennå har til gode å finne maken til i den psykiatriske litteratur eller i verden forøvrig ... og i sine mangelfulle kunnskaper om menneskenes sjelsliv er milevidt fra å kunne forstå og diagnostisere, enn si korrigere og kurere ... og er i tillegg varig arbeidsudyktig på grunn av en helt uhelbredelig og inni ryggmargen inngrodd indolens og latskap.
Ja alle anstendige mennesker med respekt for seg selv har vel i disse dager uføretrygd, eller æreslønn fra staten, som jeg kaller det? Jeg anser det nemlig som en stor ære og et privilegium for samfunnet at det får lov å underholde meg og sørge for at jeg oppebærer min for menneskeheten så verdifulle og heldige eksistens på denne herjede og mishandlede planeten. Jeg regner det også som en stor skam og skandale dersom man ikke i verdens mest utviklede velferdsstat har greid å karre til seg uføretrygd innen man fyller tredve ... det vitner om alvorlig karakterbrist og er et soleklart bevis på at man ikke eier tiltakslyst og initiativ i livet. At nordmenn overhodet lar seg nedverdige til å gå på arbeid i disse tider der landet flyter over av melk og honning i form av olje og gass er simpelthen helt ufattelig og rett og slett både irrasjonelt og uverdig ... og jeg anser det for både vanærende, umoralsk og fullstendig avskyelig at landets innbyggere ikke straks overlater alt arbeid i Norge til mennesker som vitterlig behøver arbeide, slik som fattige dansker, svensker, polakker og andre arme mennesker fra lignende uutviklede og primitive nasjoner, som jo allerede renner ned våre grenser med sitt desperate behov etter utkomme. Så kunne vi nordmenn overgi Norge fullstendig til disse trengende menneskene ... det finnes jo millioner, ja milliarder av mennesker på jorden som ville falle på kne og jublende takke himmelen for muligheten til å få arbeide i Norge, så hvorfor skulle vi nekte dem det? Jeg har ihvertfall ikke hjerte til denslags råheter og har herved bidratt med min skjerv til jordens fattige gjennom mitt frivillige avkall på alt som smaker av arbeide, så jeg har verdens beste samvittighet i denne henseende. Og disse utenlandske arbeidstakerne i arbeidsparadiset Norge kunne så sende halvparten av sin lønn i form av borgerlønn og pensjon til alle norske statsborgere som nøt livet i Thailand, Maldivene, Filippinene, Seychellene eller andre herlige sydhavsparadiser. Dette anser jeg som det eneste anstendige og moralsk riktige liv for mennesker som lever i en så avansert og høyt utviklet velferdsstat som Norge. Hadde alle vært like uselvisk, solidarisk og selvoppofrende som meg og overgitt sin rettmessige arbeidsplass til mer trengende mennesker ville verden vær
t et mye bedre og mer rettferdig sted å leve, det er jeg hellig overbevist om. Jeg er derfor med rette stolt av min tilværelse som parasitt på staten og regner meg selv som et eksempel til etterfølgelse ... hvilket er den eneste anstendige måte å føre sitt liv på, etter min mening. Alle burde være helter i sitt eget liv og leve slik at andre kunne bruke en selv som målestokk.
Og en skikkelig helt er selvfølgelig et menneske som tar sjanser, som satser sitt liv og sin helbred på prosjekter hvis utfall er usikkert og uforutsigelig for vedkommende menneske. Det er simpelthen helt umulig å bli en helt, både i eget liv og for samfunnet eller andre mennesker, uten å ta risikoer.Ved å ta sjanser vokser man, og jeg personlig har tatt mange horrible og farlige sjanser som.jeg har kommet styrket ut av og som har lært meg uhyre verdifulle ting om livet og verden, og ikke minst meg selv. Lærdom som jeg aldri ville kunnet tilegne meg på andre måter, og hvis manglende kjennskap om ville etterlatt meg som en langt mindre bevisst og sterk person enn jeg er nå.
I Norge søker man dessverre å eliminere og simpelthen forby ... hahaha jeg ler meg ihjel ... alle risikoer og ubehagelige, vanskelige situasjoner og gjøre livet så komfortabelt og lite utfordrende som mulig, og resultatet av dette kommer til å bli en nasjon av feige og redde puslinger, puddinger og sveklinger.
Halve landet går jo allerede på antidepressiva og lykkepiller og nerveberoligende medikamenter, og utrolig mange mennesker lider av angst eller andre psykiske sykdommer ... eller innbiller seg i hvert fall at de gjør det, dette har nemlig legene og den psykofarmasøytiske industrien forsikret dem er tilfelle ... denne samme industrien som skor seg fullstendig samvittighetsløst og uten skrupler på folks naivitet der de blir hjernevasket til å tro at det er noe galt med dem og at deres kostbare og avhengighetsskapende piller fulle av livsfarlige hoved- og bieffekter vil løse problemene.
Norge kjempers fødeland er nå et dvergers ødeland ... der visdomsordet om at man kan ikke bli en kjempe uten å kjempe har gått fullstendig i glemmeboken ... og landet er nå som en eneste stor barnehage der myndighetene dirigerer folk omkring med sine tanteaktige forskrifter og formaninger bygget på en gigantisk livsløgn, nemlig at vi er her i verden for å gå gjennom livet mest mulig lykkelig og komfortabelt og problemløst og bør unngå alle ubehageligheter og vanskeligheter og personlige utfordringer og prøvelser, helst bare ved å ta en kjapp liten pille ... og at døden er en katastrofe som angår alle andre enn en selv og som må unngås med alle midler, og kan den ikke unngås skal den i hvert fall fortrenges med alle tilgjengelige metoder.
Og det merkeligste av alt er at dess mer og desto høyere utdanning folk får, dess lettere er de tilsynelatende å lure og manipulere til å anta disse livsløgnene og selv bli de mest fanatiske forsvarere av dem ...
Selv er jeg ikke det minste belest, har ingen utdannelse overhodet bortsett fra voksengym, og har lite yrkeserfaring og store hull i min almendannelse og mangler helt elementære kunnskaper om samfunnslivet og kunst og kultur, filosofi og vitenskap og forfattere og kunstnere og desslike generelt.. Nei belest er jeg overhodet ikke, derimot er jeg meget belevd ... men ikke beleven, for all del ikke beleven, galant og dannet og denslags ... jeg er en levende skandalør og provokasjonsmaker og driter stort sett tynt i alle vanlige normer og regler og konvensjoner ... og har tilegnet meg såpass store kunnskaper i livets og universets skole at jeg bare ler av folk som skal prøve å irettesette meg eller forakter meg fordi de merker at jeg ikke har intellektuelle og akademiske kunnskaper.
Haha hvor mange høyt utdannede fjols og dåsemikler finnes det ikke på denne planeten som tror de er smarte og kunnskapsrike bare fordi de har tilegnet seg noen likegyldige og snobbete akademiske titler på de nedstøvete lesesalene og fakultetene på universitetet!
Jeg har mange ganger blitt beskyldt for å oppfinne kruttet på nytt under diskusjoner med slike akademikere og andre folk som er meg intellektuelt overlegne ... dette skyldes selvfølgelig at jeg har kommet med argumenter som andre har uttenkt allerede, men som jeg pga. min manglende utdannelse ikke har hatt kjennskap til ... og det er OK det; jeg oppfinner gjerne kruttet på nytt, denne gang kanskje med en ny og annerledes og sterkere ladning. Slik jeg har oppfunnet meg selv som ukrutt ... ukrutt som ikke forgår så lett selvfølgelig, som alt annet ekte ukrutt. For jeg er en survivor og stayer, en backbouncer som er umulig å knekke, jeg kommer alltid tilbake, står alltid opp som en Fugl Fønix fra asken, reiser meg alltid fra ruinene og koster av meg uhumskhetene og slikker mine sår og går ufortrødent videre ... en uhyre seig og utholdende rev som aldri noensinne gir opp det jeg tror på i livet.
Og jeg stoler fullt og helt på min kreativitet og oppfinnssomhet og improvisasjonsevne, som har hjulpet meg ut av utallige pinlige, vanskelige, betenkelige og farlige situasjoner som uten denne min kjappe og kløktige evne til å sno meg ut av vanskelighetene ville kunne medført en brå og uønsket terminering av min for menneskene så skjendige og skamløse men av Forsynet så høyt elskede eksistens her på jorden ... og jeg frykter derfor ingenting lenger- vel i hvert fall ikke annet enn den allestedsnærværende dumheten i verden som hvert eneste øyeblikk døgnet rundt truer med å trekke meg ned til sitt sørgelige og primitive nivå og som uavlatelig forlanger at jeg i falsk solidaritet skal beskjeftige meg med og bekymre meg om og identifisere meg med dens mange unødvendige og bortkastede pseudoproblemer og feilaktige og latterlige forestillinger om livet og verden.
Men jeg har stått han av foreløpig ... you bet!
Lykken står den kjekke bi, og jeg angrer ikke på noe av det jeg har gjort, og ville ikke vært et eneste sekund av mitt usedvanlige og fabelaktige liv foruten.
Jeg har vært i helvete ... og i himmelen ... og på de underligste og mest bisarre steder på planeten og i miljøer og situasjoner som har vært livsfarlige både fysisk og psykisk og sjelelig.
Alle disse opplevelsene har styrket meg og gjort meg til et friere, sunnere og sterkere menneske enn noensinne. Jeg har kommet gjennom dette med min fornuft, min sjel, min samvittighet og min helse og kropp intakt og i god behold. Jeg sier som min venn Satchmo: Nobody knows the troubles I’ve seen ... and still… it’s a wonderful world.
Jeg er takknemlig for alt det folk har gjort med og mot meg, både av det gode og det onde ... alt har jeg nemlig lært av og vokst på, og alt dette har gjort meg til den personen jeg er i dag, et søkende, levende, aktivt og oppegående menneske som er høyst klar over sine mange usedvanlige fortrinn og fortreffelige og misunnelsesverdige personlige egenskaper, som selvfølgelig innbefatter fullstendig feilfrihet, som det eneste menneske på jorden. Kun en eneste bitteliten feil har jeg da, det får jeg innrømme ... nemlig min aldeles uutryddelige trang til å utlevere og promotere meg selv her i denne bloggen, men det får stå sin prøve.
Og når vi snakker om promotering; la meg benytte anledningen til å reklamere litt for min kommende bok, en roman som vil lamslå hele verden med sjokk og forbauselse over dens sensasjonelle innhold og budskap når den kommer ut om ikke lenge.
Denne komplett tjoheifabelaktige og lysende skjønnvidunderlige romanen vil først og fremst handle om meg selv naturligvis, hva ellers ... og om alle de aparte og sinnssvake, spennende og tankevekkende, spinnville og ravgale, opphissende og medrivende, sjarmerende barnslige og lattervekkende, underholdende og dypsindige, gruoppvekkende, generøse, uansvarlige, burleske og bisarre, surrealistiske, underlige, sensasjonelle og fantastiske påfunn og krumspring jeg finner på i min ferd gjennom en begrenset, nei hva sier jeg, fullstendig ubegrenset periode av mitt blomstrende interessante og helfortreffelige, malerisk uovertrufne og over-hilarisk (norsk form av hilarious .... et nyord oppfunnet av meg !) morsomme og skjønne frike- og bohemliv. Ja så mye kan sies som at romanen på et dypere, underbevisst plan vil bli en fullstendig hemningsløs, skamløs, skandaløs og skruppelløs hyllest på skamrosens alter til meg selv ... naturlig, rimelig og rettferdig nok ... og et uovertruffent studium i fullt fortjent selvnytelse, selvforherligelse og selvglorifisering. Boka vil derimot på et bevisst, underbevisst, overbevisst, sidebevisst og selvbevisst plan fungere som en tankeåpner, eller rettere sagt som en åndelig døråpner, et springbrett til nye, fantastiske verdener, verdener som allerede finnes der ute og som bare venter på at vi skal oppdage dem og bosette oss i dem forever, og dermed ha nådd menneskehetens guddommelige misjon og mål og mening, men som inntil videre holdes lukket for oss av denne gigantiske internasjonale banden av snyltere, banditter og åndsmafiosos som styrer planeten og manipulerer oss trillrundt slik at de kan herske over oss og tjene penger på vår arbeidskraft og ressurser og talenter forøvrig ... kort sagt våre liv. Ja de manipulerer vår tilværelse og gjør oss til sine slaver som de kommanderer rundt gjennom lovene de lager, lover som er så gjennomgripende at de kontrollerer, regulerer og overvåker nesten hvert eneste øyeblikk av et menneskes liv i dag. Det vi ser nå med stadig mer registrering og overvåkning og kontroll er selvsagt bare begynnelsen...
Snart går alle mennesker, liksom mange kjæledyr allerede, med elektroniske brikker operert inn i kroppene sine som avslører hver eneste bevegelse i våre liv, der vi liksom samfunnets umyndiggjorte kjæledyr kan oppspores og filmes over hele kloden via satelitter, og datamaskiner vil regulere absolutt all aktivitet på planeten, inkludert oss mennesker ... bare vent ... helvete er snart forestående, det kommer i vår levetid! Apokalypsen er nok rett rundt hjørnet, og de kristne over hele planeten gjør seg nå klar til Dommedag, de slaskene ...
Fremst blant disse kjeltringene står selvsagt finansfolkene og deres oppkjøpte og betalte lakeier politikerne, deretter journalister,
forfattere og andre kunstnere og kulturarbeidere som legitimerer og hyller denne forbryterbandens herjinger på jorda. Ja dessverre, de fleste forfattere og kunstnere er ikke åndelige veiledere og opplysere slik de burde være, men sorte magikere og illusjonsmakere som i sin fullstendige griskhet, hensynsløshet og egoisme kaster blår og det som verre er i øynene på folk, enda det vel knapt kan finnes noe verre enn blår, hva nå det enn er ...
Sørgelige eksempler på slike forfattere som bekjenner seg til Makten og dens undertrykkende ideologi finner vi dessverre i rikt monn også i norske forfatterblogger; dette er folk som åpenbart og dessverre ikke forstår selv de mest selvinnlysende og selvfølgelige prinsipper om ytringsfrihet, formulert allerede av Voltaire for mer enn to hundre år siden. Jeg gidder ikke nevne navn, de vet nok selv hvem de er, og orker heller ikke polemisere mot dem, det er fullstendig bortkastet tid, i og med at de tilsynelatende verken begriper eller er villige til å ta inn over seg påvisningen av det selvmotsigende sludderet de forfekter der de forsvarer sensuren og kneblingen av mennesker som samfunnet anser som løgnere og historieforfalskere, og anser seg i sin fulle rett til å straffe med fengsel.
Kunstnerne, med forfatterne i spissen, har som eneste legitime oppgave å være speidere i universet og gå i forveien og oppdage nye veier til erkjennelse og forståelse av verden og finne veier bort fra den undergangen menneskeheten beveger seg mot nå. Dette er den viktigste oppgaven i dag, og noe som hele menneskehetens framtid hviler på. Istedet ser vi at de underdanig slikker makthaverne i ræva og fungerer som deres lydige vaktbikkjer i deres anstrengelser for å holde oss nede i uvitenhet, dumhet og åndelig fattigdom. De produserer på bestilling moralistiske systemer av plikt og nødvendighet overfor samfunnet og sine medmennesker, og spiller på folks konstant dårlige samvittighet og ønske om å gjøre godt og være gode, og leder på det mest subtile vis menneskenes anstrengelser og ønsker om å være etisk gode inn i baner som bare tjener lommebøkene og makten til herskerne som manipulerer og utnytter oss. Dette er et uhyre sinnrikt og vanskelig gjennomskuelig system som det vil føre altfor langt å gå inn på her, men som vil avdekkes i all sin uhygge i min kommende roman og dermed lede til menneskenes frigjøring.
For nå kommer nye tider! Ansporet av romanen min vil vi alle forløses fra de åndelige lenker vi er svinebundet i. Dette vil i begynnelsen føre til et ramaskrik av sjokk og forferdelse over hele jorda etter hvert som folk forstår hvilket intrikat og svinaktig nett av løgner og illusjoner de hittil har vært fanget i, og som jeg nådeløst avslører gjennom boka. Men romanen ikke bare avdekker og river ned illusjonene, den viser også til alternativer til det som er forkastet og bygger opp nye visjoner, visjoner basert på sanne og virkelige forutsetninger, og når den endelige forløsningen er gjennomlevd vil vi deretter bevege oss som frie herlige superguder ut i universet, der alle mulige underlige og magiske eventyr og mirakler venter på oss ...
Og siden jeg er en veiviser og profet utvalgt av Forsynet åpner det seg allerede nå fantastiske dører for mitt personlige utsyn ... jeg sprenger dem opp selv, for disse dørene kan ingen mennesker åpne for noen andre, jeg kicker dem vidåpne og kicker enda mer av det allforunderlige og fabeliøsfantastiske vidunderlandskapet jeg øyner der ute ... og kan merke angen fra de vide slettene og engene av undere og mirakler ... duften fra noe udefinerbart, noe som ikke kan gripes i ord ... bare fornemmes som noe ... noe livsviktig for sjelen som uavlatelig lokker og kaller på den fra de endeløse verdenene der gudene danser og leker og ler til hverandre ... fra uendeligheten og uslutteligheten bortenfor steder som intet menneske noensinne har vært ... hvor menneskene aldri har kastet sine blikk ... og jeg roper fullstendig beruset og lamslått av undring ... jeg skriker som gal ... mot universet ... universet min venn ... min største og aldri sviktende venn ... here I come hohohohohohoho! Yaaaahoooo!
Etter å i lang tid ha blitt rent ned med e-mails og spørsmål om hvem jeg er og hva i all verdens rike og fattige jeg driver med her i Thailand og i alle de andre spennende, mystiske og eksotiske landene jeg reiser rundt i ser jeg meg nødsaget til å komme med følgende sensasjonelle og utrolige meddelelse for å bringe oppklaring i hva slags fabelaktig og enestående vesen dere har med å gjøre;
I am the Starman. Jeg er gudenes utvalgte yndling og for alltid elskede yngling og evig barnlige Peter Pan, en dagdrømmer og fantast, storskryter, storlygar, forfører og eventyrer ... beslektet med Ibsens Peer Gynt og Hamsuns August, en løgner, manipulator, mytoman og illusjonsmaker når det er nødvendig, men ellers sterk og trofast tilhenger av sannheten, når den er på sin plass. Den virkelige sannheten, den som befinner seg bak det uhyre intrikate og nesten ugjennomtrengelige og ugjennomsiktige bedrageriet og blendverket av falske verdier, banale og tøvete forestillinger og tragiske og noen ganger komiske livsløgner og illusjoner som mikset tilsammen med reelle og verdifulle anskuelser og verdier kalles livet blant menneskene, slik det forekommer på det personlige og sosiale plan, og ikke minst på den scenen som kalles samfunnet ... hvor vi alle har blitt tildelt forskjellige roller i det store skuespillet som kalles livet ... hvorav jeg selv naturligvis har tiltusket meg narrens rollehefte, det eneste som inneholder utelukkende sannheter, om de så er åpne eller fordekte....samt de mest treffsikre, festligste, morsomste og giftigste replikkene og monologene i forestillingen.
Jeg er en survivor som alltid klarer meg; og selv under de verste og vanskeligste omstendigheter har alltid mine høyt utviklede overlevelseskunstner og sans for de estetiske og sanselige gleder sørget for at jeg har gått mett og fornøyd til søvns i et skjønt og behagelig leie, gjerne med en flaske vodka i den ene armkroken og ei deilig og villig ... og det må innrømmes ... noen ganger billig dame i den andre.
Arbeide gidder jeg naturligvis ikke, jeg har nesten alltid vært arbeidsledig ; arbeid fyller meg som ordet antyder kun med lede ... og denslags unaturlige, forkastelige og sjelsødeleggende aktiviteter har jeg følgelig forlengst lært meg å unngå og avsky som presten, nei pesten, ja forresten begge deler ... og får kraftige astmatiske og respiratoriske kveleanfall og epileptiske spasmer og rykninger bare jeg sjangler forbi Arbeidsformidlingen eller NAV eller hva disse statlige og kommunale Arbeit macht frei-leirene heter nå ... ja jeg skalv en gang rett og slett på meg hjernerystelse og fikk ene kneet varig ut av ledd en gang jeg ravet forbi NAV i Storgata og ble antastet av en saksbehandler som kjente meg og forsøkte å lokke meg inn ... og måtte prompte langtidssykemeldes og deretter settes på attføring som senere heldigvis overgikk til uføretrygd. Jeg utvikler kløe, utslett og psoriasis over hele kroppen bare ved å tenke på ordet jobb, og er således en gang for alle grundig og livsvarig vaksinert mot alt som heter arbeid nå.
Jeg er en unnasluntrer, døgenikt og parasitt som utelukkende lever og livnærer meg på andres innsats og arbeide, og er derfor med rette meget stolt av og henrykt over og tilfreds med hvordan jeg har klart å innrette meg i dette vidunderlige og herlige livet som jeg nyter til hver eneste behagelige munnfull, hvert eneste liflige øyeblikk, hvert eneste streif av lykke som Himmelen behager å vederfares meg. Snyltingen har jeg omgjort til livskunst ... den mest edle, høyverdige og etterstrebelsesverdige kunstform som finnes etter min mening ... og jeg betrakter med rette meg selv som en av de aller største og mest avanserte artistene innenfor denne kunstretningen som vår sivilisasjon noensinne har fostret, en høysnylteriets mester, helt unik og uovertruffen og selvfølgelig fullstendig usammenlignelig med andre vanlige sniker og latsabber som eksisterer der ute blottet for det minste snev av noe som i det hele tatt minner om mitt uforlignelige talent for unnaluring, sabotasje og tiltusking av verdier som andre har skapt.
Parasitter er visstnok den mest utbredte av alle livsformer i naturen, og et helt nødvendig ledd i livets sinnrike og intrikate vev på jorda. Ja alle dyr er jo i virkeligheten parasitter siden de direkte og indirekte livnærer seg av plantene, som forøvrig selv ernærer seg av sollyset og dermed parasitterer på solen. Altså er alle livsformer i siste instans parasitter, og det er denne essensielle erkjennelse jeg forsvarer min eksistens med her i verden, og slu og kløktig og med den aller største list har utviklet til det ytterste raffinement uten det minste streif av skrupler eller dårlig samvittighet.
Det er grunn til å tro at organismene har utviklet seg gjennom parasittær-komplementær virksomhet, dvs. ved at parasitten og vertsorganismen etterhvert har vokst sammen, og slik har sannsynligvis de forskjellige kropps-og sanseorganer kommet til uttrykk. De indre organer som nyrer, lever, milt etc. samt øynene og de andre sanseorganene skylder altså deres utvikling fenomener som meg.
Så uten parasitter; ingen høyere livsformer!
Jeg skammer meg derfor selvfølgelig på ingen måte over å være parasitt ... skulle jeg liksom skamme meg over å bidra til livets naturlige utvikling mot det høyere og edlere og vakrere, mot mer avanserte og intelligente livsformer som nærmer seg deres opphav det guddommelige hahaha, no way maam ... tvert imot så er jeg et av gudene særlig elsket og utvalgt menneske og hele min livsstil er tilskyndet, sanksjonert og applaudert av Himmelen personlig. Jeg har faktisk blitt tildelt en helt spesiell misjon i livet ... ja et opphøyet kall fra Forsynet selv ... nemlig gjennom mitt ryggesløse eksempel å vise mine medmennesker hvordan livet her på jorden skal leves.
Det er jeg absolutt og helt overbevist om ... det er dette som er Poetrix hellige oppgave i verden! Jeg tar følgelig personlig ansvar for hvert eneste øyeblikk i mitt liv, det er den eneste mulige måten å leve på, etter min mening.
Personlig ansvar ja, dette livsnødvendige privilegiet forbeholder jeg dog selvfølgelig meg selv ... hvem skulle ellers ta ansvaret for mitt liv ... staten kanskje ... som da samtidig ville være i sin fulle rett til å berøve meg min frihet, slik det uheldigvis har skjedd med så altfor mange mennesker i våre vestlige velferdsstater?
Dessverre må jeg en smule forlegent innrømme at jeg ikke BARE er snylter, jeg gir faktisk også noe tilbake, om enn motvillig fordi det etter min mening er så få som skjønner og har vett til å sette pris på mine gaver og derfor egentlig ikke fortjener å få noe ... skjønt jeg etterhvert har lært meg å ikke stritte i mot min edle og fornemme natur, som er grunnleggende generøs og rundhåndet ... og utøser nå uanfektet av mottakernes manglende evne til å verdsette det de tilbys hjertegodt og spandabelt av de naturlige gaver som det er blitt meg forunt å forvalte i form av mine unike evner, talenter og egenskaper, skjenket av et uendelig rikt og ødslig Forsyn til bruk i min guddommelige utvalgte og ledede misjon her blant menneskene. Dette til tross for at utakk som kjent er verdens lønn, og jeg mange ganger har opplevd å ha kastet mine utsøkte perler for flokker av gryntende og uflidde svin
, som fullstendig hemningsløst rullet seg i den verste dritt og lort og uhumskheter i de stinkende bingene og gjørmehullene sine og nøt dette heslige og infame svineriet til fulle og ikke så mye som enset de av gudene inspirerte herlighetene jeg kastet rett foran deres sløve og selvtilfredse og intetanende ignorante griseøyne. Som så mange andre svin så mange ganger før foretrakk de hesligheter foran herligheter ... dette selvfølgelig på grunn av at de lever fullstendig forført av verdens dumhet og hvert eneste øyeblikk døgnet rundt er oppslukt av og forelsket i sin egen manglende fortreffelighet og udugelighet og derfor ikke enser eller er interessert i å verken lære eller nyte noe som ikke tilfredsstiller og passer inn i deres egen begrensede og uutviklede smak tilveiebrakt og påtvunget dem av dette primitive, barbariske og vanskapte uhyret som heter Flertallet ... jordens og menneskehetens flertall av likeglade og uvitende, men selvmotsigende nok latterlig innbilske og selvhenførende individer ... dette selvsamme uhyret som dessverre alltid har hersket og for bestandig vil herske over verden.Mitt behagelige og bedagelige døgeniktliv som dekadent dagdriver og pikenes jens her i slaraffenlandene i sørøst- Asia betrakter jeg som en edel og selvoppofrende misjon for fedrelandet og menneskeheten, der jeg med mine høyt avanserte ja perfekt utviklede og ikke minst enormt oppskattede og ettertraktede cockswingerkunster alltid bedårer og sjarmerer damene i senk, og følgelig virker som den best tenkelige ambassadør for mitt kjære fedreland der oppe i tåkehavet ved Arktis.
Jeg har derfor søkt UD om et fett studie- og praksisstipend til dekning av mine formidable utgifter som representant for Norge i Pattaya, denne planetens største og billigste syndepøl og fremste promotør av villigste fittehøl ... til ve og vel for hjemnasjonens mange bondestuter og naive olagutter som støtt og stadig går på trynet og driter seg ut her nede, slik at de kan lære av mine rike erfaringer ... og dette finansielle bidraget har utenriksministeren Jonas Gahr Støre selv begeistret garantert at jeg vil bli tildelt i klekkelige porsjoner! Ja han har til og med erklært seg villig til å delta selv incognito, og jeg har derfor sendt ham et gratis adgangskort på livstid til Pattayas råeste og mest rocka bordell slik at han kan få kjørt seg litt i halmen og få litt morsom mosjon og ikke minst noen særdeles hardt tiltrengte kunnskaper om livet.Til gjengjeld for at folk gir meg noe materielt til min fysiske overlevelse, forærer jeg dem som allerede antydet gaver til deres sjels vederkvegelse. Liksom kunstneren som får betalt for sine sanger eller dikt eller bilder, til underholdning og glede for dem som nyter hans kreative produkter, skjenker jeg skjønne presanger i form av min blotte tilstedeværelse i selskap med andre mennesker, en tilstedeværelse som er en konstant kilde til glede, begeistring og undring for mine medmennesker ... eller som redskap til opplysning eller veiledning eller hjelp som ofte leder vedkommende heldige og lykkelige sjeler som mottar den inn på mer fruktbare og konstruktive veier eller geleider dem ut av situasjoner som tapper dem for livskraft og livsmot og livsglede og holder dem nede i depresjon og livslede.
Dette er på sannheter og livsvisdom sterkt trengende og sulteforede individer som til gjengjeld for min verdifulle informasjon betaler meg i form av penger, mat eller husrom eller andre fornødenheter som en fattig stakkar behøver til sitt simple og spartanske livsopphold. Eller vel hehehe spartanske og spartanske... athenske og sybarittiske livsopphold får jeg vel kanskje heller innrømme ... jeg heller nok mer mot det dionysiske, sjelfulle og åndelige er jeg redd, ikke det primitive, triste, asketiske, munkeaktige, falskalvorlige og pseudoreligiøse som så mange åndelig fattige og forvirrede mennesker sverger til i sin misforståtte forståelse av og jakt på metoder til sinnets og sjelens dannelse og foredling.
Skjønt når jeg snakker om parasittisme her, så snylter jeg aldri på enkeltmennesker, kun på samfunnet og dets institusjoner. Jeg har selvsagt forlengst tiltusket meg uførepensjon, jeg er jo gammel lassis og dranker fra rødspritmiljøet ved Akerselva og helt ute av stand til å arbeide både på grunn av mine mange spesielle og særskilt alvorlige og sørgelige personlighetsavvik, som mine mange inntil nervesammenbrudd og liketil selvmord fortvilte og hårrivende psykiatere ennå har til gode å finne maken til i den psykiatriske litteratur eller i verden forøvrig ... og i sine mangelfulle kunnskaper om menneskenes sjelsliv er milevidt fra å kunne forstå og diagnostisere, enn si korrigere og kurere ... og er i tillegg varig arbeidsudyktig på grunn av en helt uhelbredelig og inni ryggmargen inngrodd indolens og latskap.
Ja alle anstendige mennesker med respekt for seg selv har vel i disse dager uføretrygd, eller æreslønn fra staten, som jeg kaller det? Jeg anser det nemlig som en stor ære og et privilegium for samfunnet at det får lov å underholde meg og sørge for at jeg oppebærer min for menneskeheten så verdifulle og heldige eksistens på denne herjede og mishandlede planeten. Jeg regner det også som en stor skam og skandale dersom man ikke i verdens mest utviklede velferdsstat har greid å karre til seg uføretrygd innen man fyller tredve ... det vitner om alvorlig karakterbrist og er et soleklart bevis på at man ikke eier tiltakslyst og initiativ i livet. At nordmenn overhodet lar seg nedverdige til å gå på arbeid i disse tider der landet flyter over av melk og honning i form av olje og gass er simpelthen helt ufattelig og rett og slett både irrasjonelt og uverdig ... og jeg anser det for både vanærende, umoralsk og fullstendig avskyelig at landets innbyggere ikke straks overlater alt arbeid i Norge til mennesker som vitterlig behøver arbeide, slik som fattige dansker, svensker, polakker og andre arme mennesker fra lignende uutviklede og primitive nasjoner, som jo allerede renner ned våre grenser med sitt desperate behov etter utkomme. Så kunne vi nordmenn overgi Norge fullstendig til disse trengende menneskene ... det finnes jo millioner, ja milliarder av mennesker på jorden som ville falle på kne og jublende takke himmelen for muligheten til å få arbeide i Norge, så hvorfor skulle vi nekte dem det? Jeg har ihvertfall ikke hjerte til denslags råheter og har herved bidratt med min skjerv til jordens fattige gjennom mitt frivillige avkall på alt som smaker av arbeide, så jeg har verdens beste samvittighet i denne henseende. Og disse utenlandske arbeidstakerne i arbeidsparadiset Norge kunne så sende halvparten av sin lønn i form av borgerlønn og pensjon til alle norske statsborgere som nøt livet i Thailand, Maldivene, Filippinene, Seychellene eller andre herlige sydhavsparadiser. Dette anser jeg som det eneste anstendige og moralsk riktige liv for mennesker som lever i en så avansert og høyt utviklet velferdsstat som Norge. Hadde alle vært like uselvisk, solidarisk og selvoppofrende som meg og overgitt sin rettmessige arbeidsplass til mer trengende mennesker ville verden vær
t et mye bedre og mer rettferdig sted å leve, det er jeg hellig overbevist om. Jeg er derfor med rette stolt av min tilværelse som parasitt på staten og regner meg selv som et eksempel til etterfølgelse ... hvilket er den eneste anstendige måte å føre sitt liv på, etter min mening. Alle burde være helter i sitt eget liv og leve slik at andre kunne bruke en selv som målestokk.Og en skikkelig helt er selvfølgelig et menneske som tar sjanser, som satser sitt liv og sin helbred på prosjekter hvis utfall er usikkert og uforutsigelig for vedkommende menneske. Det er simpelthen helt umulig å bli en helt, både i eget liv og for samfunnet eller andre mennesker, uten å ta risikoer.Ved å ta sjanser vokser man, og jeg personlig har tatt mange horrible og farlige sjanser som.jeg har kommet styrket ut av og som har lært meg uhyre verdifulle ting om livet og verden, og ikke minst meg selv. Lærdom som jeg aldri ville kunnet tilegne meg på andre måter, og hvis manglende kjennskap om ville etterlatt meg som en langt mindre bevisst og sterk person enn jeg er nå.
I Norge søker man dessverre å eliminere og simpelthen forby ... hahaha jeg ler meg ihjel ... alle risikoer og ubehagelige, vanskelige situasjoner og gjøre livet så komfortabelt og lite utfordrende som mulig, og resultatet av dette kommer til å bli en nasjon av feige og redde puslinger, puddinger og sveklinger.
Halve landet går jo allerede på antidepressiva og lykkepiller og nerveberoligende medikamenter, og utrolig mange mennesker lider av angst eller andre psykiske sykdommer ... eller innbiller seg i hvert fall at de gjør det, dette har nemlig legene og den psykofarmasøytiske industrien forsikret dem er tilfelle ... denne samme industrien som skor seg fullstendig samvittighetsløst og uten skrupler på folks naivitet der de blir hjernevasket til å tro at det er noe galt med dem og at deres kostbare og avhengighetsskapende piller fulle av livsfarlige hoved- og bieffekter vil løse problemene.
Norge kjempers fødeland er nå et dvergers ødeland ... der visdomsordet om at man kan ikke bli en kjempe uten å kjempe har gått fullstendig i glemmeboken ... og landet er nå som en eneste stor barnehage der myndighetene dirigerer folk omkring med sine tanteaktige forskrifter og formaninger bygget på en gigantisk livsløgn, nemlig at vi er her i verden for å gå gjennom livet mest mulig lykkelig og komfortabelt og problemløst og bør unngå alle ubehageligheter og vanskeligheter og personlige utfordringer og prøvelser, helst bare ved å ta en kjapp liten pille ... og at døden er en katastrofe som angår alle andre enn en selv og som må unngås med alle midler, og kan den ikke unngås skal den i hvert fall fortrenges med alle tilgjengelige metoder.
Og det merkeligste av alt er at dess mer og desto høyere utdanning folk får, dess lettere er de tilsynelatende å lure og manipulere til å anta disse livsløgnene og selv bli de mest fanatiske forsvarere av dem ...
Selv er jeg ikke det minste belest, har ingen utdannelse overhodet bortsett fra voksengym, og har lite yrkeserfaring og store hull i min almendannelse og mangler helt elementære kunnskaper om samfunnslivet og kunst og kultur, filosofi og vitenskap og forfattere og kunstnere og desslike generelt.. Nei belest er jeg overhodet ikke, derimot er jeg meget belevd ... men ikke beleven, for all del ikke beleven, galant og dannet og denslags ... jeg er en levende skandalør og provokasjonsmaker og driter stort sett tynt i alle vanlige normer og regler og konvensjoner ... og har tilegnet meg såpass store kunnskaper i livets og universets skole at jeg bare ler av folk som skal prøve å irettesette meg eller forakter meg fordi de merker at jeg ikke har intellektuelle og akademiske kunnskaper.
Haha hvor mange høyt utdannede fjols og dåsemikler finnes det ikke på denne planeten som tror de er smarte og kunnskapsrike bare fordi de har tilegnet seg noen likegyldige og snobbete akademiske titler på de nedstøvete lesesalene og fakultetene på universitetet!
Jeg har mange ganger blitt beskyldt for å oppfinne kruttet på nytt under diskusjoner med slike akademikere og andre folk som er meg intellektuelt overlegne ... dette skyldes selvfølgelig at jeg har kommet med argumenter som andre har uttenkt allerede, men som jeg pga. min manglende utdannelse ikke har hatt kjennskap til ... og det er OK det; jeg oppfinner gjerne kruttet på nytt, denne gang kanskje med en ny og annerledes og sterkere ladning. Slik jeg har oppfunnet meg selv som ukrutt ... ukrutt som ikke forgår så lett selvfølgelig, som alt annet ekte ukrutt. For jeg er en survivor og stayer, en backbouncer som er umulig å knekke, jeg kommer alltid tilbake, står alltid opp som en Fugl Fønix fra asken, reiser meg alltid fra ruinene og koster av meg uhumskhetene og slikker mine sår og går ufortrødent videre ... en uhyre seig og utholdende rev som aldri noensinne gir opp det jeg tror på i livet.
Og jeg stoler fullt og helt på min kreativitet og oppfinnssomhet og improvisasjonsevne, som har hjulpet meg ut av utallige pinlige, vanskelige, betenkelige og farlige situasjoner som uten denne min kjappe og kløktige evne til å sno meg ut av vanskelighetene ville kunne medført en brå og uønsket terminering av min for menneskene så skjendige og skamløse men av Forsynet så høyt elskede eksistens her på jorden ... og jeg frykter derfor ingenting lenger- vel i hvert fall ikke annet enn den allestedsnærværende dumheten i verden som hvert eneste øyeblikk døgnet rundt truer med å trekke meg ned til sitt sørgelige og primitive nivå og som uavlatelig forlanger at jeg i falsk solidaritet skal beskjeftige meg med og bekymre meg om og identifisere meg med dens mange unødvendige og bortkastede pseudoproblemer og feilaktige og latterlige forestillinger om livet og verden.
Men jeg har stått han av foreløpig ... you bet!
Lykken står den kjekke bi, og jeg angrer ikke på noe av det jeg har gjort, og ville ikke vært et eneste sekund av mitt usedvanlige og fabelaktige liv foruten.
Jeg har vært i helvete ... og i himmelen ... og på de underligste og mest bisarre steder på planeten og i miljøer og situasjoner som har vært livsfarlige både fysisk og psykisk og sjelelig.
Alle disse opplevelsene har styrket meg og gjort meg til et friere, sunnere og sterkere menneske enn noensinne. Jeg har kommet gjennom dette med min fornuft, min sjel, min samvittighet og min helse og kropp intakt og i god behold. Jeg sier som min venn Satchmo: Nobody knows the troubles I’ve seen ... and still… it’s a wonderful world.
Jeg er takknemlig for alt det folk har gjort med og mot meg, både av det gode og det onde ... alt har jeg nemlig lært av og vokst på, og alt dette har gjort meg til den personen jeg er i dag, et søkende, levende, aktivt og oppegående menneske som er høyst klar over sine mange usedvanlige fortrinn og fortreffelige og misunnelsesverdige personlige egenskaper, som selvfølgelig innbefatter fullstendig feilfrihet, som det eneste menneske på jorden. Kun en eneste bitteliten feil har jeg da, det får jeg innrømme ... nemlig min aldeles uutryddelige trang til å utlevere og promotere meg selv her i denne bloggen, men det får stå sin prøve.
Og når vi snakker om promotering; la meg benytte anledningen til å reklamere litt for min kommende bok, en roman som vil lamslå hele verden med sjokk og forbauselse over dens sensasjonelle innhold og budskap når den kommer ut om ikke lenge.
Denne komplett tjoheifabelaktige og lysende skjønnvidunderlige romanen vil først og fremst handle om meg selv naturligvis, hva ellers ... og om alle de aparte og sinnssvake, spennende og tankevekkende, spinnville og ravgale, opphissende og medrivende, sjarmerende barnslige og lattervekkende, underholdende og dypsindige, gruoppvekkende, generøse, uansvarlige, burleske og bisarre, surrealistiske, underlige, sensasjonelle og fantastiske påfunn og krumspring jeg finner på i min ferd gjennom en begrenset, nei hva sier jeg, fullstendig ubegrenset periode av mitt blomstrende interessante og helfortreffelige, malerisk uovertrufne og over-hilarisk (norsk form av hilarious .... et nyord oppfunnet av meg !) morsomme og skjønne frike- og bohemliv. Ja så mye kan sies som at romanen på et dypere, underbevisst plan vil bli en fullstendig hemningsløs, skamløs, skandaløs og skruppelløs hyllest på skamrosens alter til meg selv ... naturlig, rimelig og rettferdig nok ... og et uovertruffent studium i fullt fortjent selvnytelse, selvforherligelse og selvglorifisering. Boka vil derimot på et bevisst, underbevisst, overbevisst, sidebevisst og selvbevisst plan fungere som en tankeåpner, eller rettere sagt som en åndelig døråpner, et springbrett til nye, fantastiske verdener, verdener som allerede finnes der ute og som bare venter på at vi skal oppdage dem og bosette oss i dem forever, og dermed ha nådd menneskehetens guddommelige misjon og mål og mening, men som inntil videre holdes lukket for oss av denne gigantiske internasjonale banden av snyltere, banditter og åndsmafiosos som styrer planeten og manipulerer oss trillrundt slik at de kan herske over oss og tjene penger på vår arbeidskraft og ressurser og talenter forøvrig ... kort sagt våre liv. Ja de manipulerer vår tilværelse og gjør oss til sine slaver som de kommanderer rundt gjennom lovene de lager, lover som er så gjennomgripende at de kontrollerer, regulerer og overvåker nesten hvert eneste øyeblikk av et menneskes liv i dag. Det vi ser nå med stadig mer registrering og overvåkning og kontroll er selvsagt bare begynnelsen...
Snart går alle mennesker, liksom mange kjæledyr allerede, med elektroniske brikker operert inn i kroppene sine som avslører hver eneste bevegelse i våre liv, der vi liksom samfunnets umyndiggjorte kjæledyr kan oppspores og filmes over hele kloden via satelitter, og datamaskiner vil regulere absolutt all aktivitet på planeten, inkludert oss mennesker ... bare vent ... helvete er snart forestående, det kommer i vår levetid! Apokalypsen er nok rett rundt hjørnet, og de kristne over hele planeten gjør seg nå klar til Dommedag, de slaskene ...
Fremst blant disse kjeltringene står selvsagt finansfolkene og deres oppkjøpte og betalte lakeier politikerne, deretter journalister,
forfattere og andre kunstnere og kulturarbeidere som legitimerer og hyller denne forbryterbandens herjinger på jorda. Ja dessverre, de fleste forfattere og kunstnere er ikke åndelige veiledere og opplysere slik de burde være, men sorte magikere og illusjonsmakere som i sin fullstendige griskhet, hensynsløshet og egoisme kaster blår og det som verre er i øynene på folk, enda det vel knapt kan finnes noe verre enn blår, hva nå det enn er ...Sørgelige eksempler på slike forfattere som bekjenner seg til Makten og dens undertrykkende ideologi finner vi dessverre i rikt monn også i norske forfatterblogger; dette er folk som åpenbart og dessverre ikke forstår selv de mest selvinnlysende og selvfølgelige prinsipper om ytringsfrihet, formulert allerede av Voltaire for mer enn to hundre år siden. Jeg gidder ikke nevne navn, de vet nok selv hvem de er, og orker heller ikke polemisere mot dem, det er fullstendig bortkastet tid, i og med at de tilsynelatende verken begriper eller er villige til å ta inn over seg påvisningen av det selvmotsigende sludderet de forfekter der de forsvarer sensuren og kneblingen av mennesker som samfunnet anser som løgnere og historieforfalskere, og anser seg i sin fulle rett til å straffe med fengsel.
Kunstnerne, med forfatterne i spissen, har som eneste legitime oppgave å være speidere i universet og gå i forveien og oppdage nye veier til erkjennelse og forståelse av verden og finne veier bort fra den undergangen menneskeheten beveger seg mot nå. Dette er den viktigste oppgaven i dag, og noe som hele menneskehetens framtid hviler på. Istedet ser vi at de underdanig slikker makthaverne i ræva og fungerer som deres lydige vaktbikkjer i deres anstrengelser for å holde oss nede i uvitenhet, dumhet og åndelig fattigdom. De produserer på bestilling moralistiske systemer av plikt og nødvendighet overfor samfunnet og sine medmennesker, og spiller på folks konstant dårlige samvittighet og ønske om å gjøre godt og være gode, og leder på det mest subtile vis menneskenes anstrengelser og ønsker om å være etisk gode inn i baner som bare tjener lommebøkene og makten til herskerne som manipulerer og utnytter oss. Dette er et uhyre sinnrikt og vanskelig gjennomskuelig system som det vil føre altfor langt å gå inn på her, men som vil avdekkes i all sin uhygge i min kommende roman og dermed lede til menneskenes frigjøring.
For nå kommer nye tider! Ansporet av romanen min vil vi alle forløses fra de åndelige lenker vi er svinebundet i. Dette vil i begynnelsen føre til et ramaskrik av sjokk og forferdelse over hele jorda etter hvert som folk forstår hvilket intrikat og svinaktig nett av løgner og illusjoner de hittil har vært fanget i, og som jeg nådeløst avslører gjennom boka. Men romanen ikke bare avdekker og river ned illusjonene, den viser også til alternativer til det som er forkastet og bygger opp nye visjoner, visjoner basert på sanne og virkelige forutsetninger, og når den endelige forløsningen er gjennomlevd vil vi deretter bevege oss som frie herlige superguder ut i universet, der alle mulige underlige og magiske eventyr og mirakler venter på oss ...
Og siden jeg er en veiviser og profet utvalgt av Forsynet åpner det seg allerede nå fantastiske dører for mitt personlige utsyn ... jeg sprenger dem opp selv, for disse dørene kan ingen mennesker åpne for noen andre, jeg kicker dem vidåpne og kicker enda mer av det allforunderlige og fabeliøsfantastiske vidunderlandskapet jeg øyner der ute ... og kan merke angen fra de vide slettene og engene av undere og mirakler ... duften fra noe udefinerbart, noe som ikke kan gripes i ord ... bare fornemmes som noe ... noe livsviktig for sjelen som uavlatelig lokker og kaller på den fra de endeløse verdenene der gudene danser og leker og ler til hverandre ... fra uendeligheten og uslutteligheten bortenfor steder som intet menneske noensinne har vært ... hvor menneskene aldri har kastet sine blikk ... og jeg roper fullstendig beruset og lamslått av undring ... jeg skriker som gal ... mot universet ... universet min venn ... min største og aldri sviktende venn ... here I come hohohohohohoho! Yaaaahoooo!
Innlegg
Hhahahahahaahahahahahaha
SvarSlett