Superficial!

Jeg har ofte blitt beskyldt for å være en dust og uinteressant noksagt av mennesker som har merket seg min uvitenhet, overfladiskhet og kunnskapsløshet, og dette er helt riktig ... jeg er ikke det minste belest, har ingen utdannelse overhodet, og har lite yrkeserfaring og store hull i min almendannelse og mangler helt elementære kunnskaper om samfunnslivet og kunst og kultur, filosofi og vitenskap og forfattere og kunstnere og desslike generelt.
Likevel har jeg tilegnet meg såpass store kunnskaper i livets og universets skole at jeg bare ler av folk som skal prøve å irettesette meg eller forakter meg fordi de merker at jeg ikke har intellektuelle og akademiske kunnskaper.

Haha hvor mange høyt utdannede fjols og dåsemikler finnes det ikke på denne planeten som tror de er smarte og kunnskapsrike bare fordi de har tilegnet seg noen likegyldige og snobbete akademiske titler på de kjedelige og nedstøvete lesesalene og fakultetene på universitetet ...

Hvor mange intellektuelle dumskaller har jeg ikke møtt. Ja dem er det mange av!
Ikke minst her i det norske blogguniverset ... tåper som har sittet klistret til bøker og LEST seg til kunnskap om et emne ... om musikk f.eks... og derfor tror de vet mer om musikk enn musikere som ikke har teoetiske kunnskaper om denne kunsten, som f. eks. Sputnik.

Jeg har derfor tusen ganger mer respekt for Sputnik som kilde til kunnskap om musikk enn en ikke-utøvende professor i musikkteori på Musikkakademiet!

Ja jeg bekjenner med stolthet at jeg er et meget overfladisk menneske ... på overflaten har man nemlig best oversikt, da har man dypet under seg og uendeligheten over seg, og begge er lett tilgjengelige når det skulle være behov for å bevege seg inn i disse sfærene.
På overflaten foregår det meste av livet, det er der man møter de fleste utfordringer og situasjoner som gjør at man utvikler seg.
Dess dypere du trenger det i dypet, dess mørkere og farligere blir det der og dess sterkere blir presset. Kun de med nødvendig utstyr kan trenge ned i dypet, og da bare for kortere perioder uansett. Dypet er et unaturlig medium for menneskene, der nede møter du uhyrer fra fortiden, primitive organismer som forsøker å lokke deg til å leve blant dem og bli som dem.
Nei vi hører hjemme på den vitale og levende overflaten, der livet syder av aktivitet og energi og livsglede, ikke nede i det dystre dypet. Men å foreta noen raske dypdykk av og til er bare sunt, det bare utvider perspektivene.
Så jeg har nok ikke blikket rettet mot dypet, derimot føler jeg en veldig tiltrekning mot stjernene og uendeligheten som brer seg ut der oppe i eh vel ... dypet ... av kosmos, og tar meg derfor ofte noen turer ut på fantasiens vinger for å undersøke hva som befinner seg between the stars and galaxies, mellom Aldebaran og Canopus, Sirius og Sagittariusarmen og videre til Andromeda og far og mor beyond...

Jeg har ingen dyptgående kunnskap om noe emne på jord. Jeg har bare overfladiske kunnskaper. Dette er en helt bevisst strategi, og ikke utelukkende et resultat av min uhelbredelige latskap og dumhet. Slik har jeg valgt å utdanne meg i livets mysterium ... jeg har ikke konsentrert meg om noe spesifikt emne og dermed risikert å bli trangsynt, men heller hentet litt her, litt der, og deretter sydd alle disse inntrykkene sammen til et syn på livet og verden som stadig er i utvikling og forandring.
Tilsammen gjør dette at jeg har mer kunnskaper om verden enn de fleste, vil jeg hevde, og ikke minst et mer helhetlig og balansert syn som gjør at jeg evner å sette ting i deres riktige perspektiver.

Du må samle riktig kunnskap, sier Buddha.

Umiddelbart høres dette ut som en banalitet; selvfølgelig må man sanke riktig kunnskap, hvem vil vel ha gal kunnskap? Men så enkelt er det nok ikke. Med riktig kunnskap menes selvfølgelig at man må være selektiv i den kunnskap man velger seg. Man sitter ikke og f.eks. pugger geografiske kunnskaper om verden for å imponere omgivelsene med sin unyttige viten, men samler viten om livet og verden som gjør deg i stand til å nærme deg det Uutsigelige, kilden til all eksistens ... kunnskap som samtidig gir deg innsikter i livet blant menneskene og dermed setter deg i stand til å manøvrere deg på best mulig måte rundt i livet og verden, og som er nødvendig for å overleve og forsørge deg selv.

All annen kunnskap er bortkastet og bør skys som pesten!

For all kunnskap er selvfølgelig ikke like mye verdt, og livet er alt for kort til å kaste bort på unyttig kunnskap.
Selv konsentrerer jeg meg utelukkende om åndelig og praktisk viten som jeg tror eller vet er verdifull og utviklende, og skipper nådeløst resten, og jeg vil derfor påstå at jeg til tross for mine lutter overflatiske kunnskaper er et mer vitende menneske enn de fleste nettopp pga. denne strategien.

Og hvis jeg skulle trenge dypere kunnskap om et emne, tar jeg bare et crash course på tre-fire timer og har deretter tilegnet meg det vesentligste i faget, i de store spørsmål som emnet dreier seg om. Mer trengs faktisk ikke for å kunne diskutere på nesten samme nivå som folk som har faget som spesialitet.
Det er min erfaring ihvertfall.

I dag har jeg tenkt å ta enda et nyttig og morsomt lite kurs i livets skole, og studere og gjøre absolutt ... ingenting.

oh yeah san...! hohohoho....