Jeg dyrker eskapismen som kunstnerisk og sosial ytringsform ... og i full overensstemmelse med dette synet er jeg et menneske på evig flukt og reise. Jeg har intet sted å bo hverken i Norge eller andre steder på kloden, og trives utmerket som global nomade. Slik lever jeg på nøyaktig samme naturlige og sunne vis som de første mennesker, som etter all sannsynlighet livnærte seg som nettopp nomader.
Hvilken skjønn og herlig frihet det gir å bare kunne pakke og dra på dagen når du føler hvordan det lokker og drar i deg på andre siden av gjerdet, hvor gresset nesten alltid er grønnere og friskere.
Jeg er derfor en stor tilhenger av eskapismen som eksistensiell levemåte, især eskapisme fra den traurige trygghetsnarkomane pseudovirkelighet som tilbys oss stakkars nordmenn, i verdens såkalt beste samfunn.
Ja mange ganger er flukt det beste, den eneste mulige utvei. Det er selvfølgelig derfor evolusjonen har utviklet et slikt konsept som flukt in the first place. Flukten har reddet mange liv gjennom historien.
Ta utfordringen, møt problemene ansikt til ansikt, se virkeligheten i øynene, vik ikke unna, krever forkjemperne og profetene for snusfornuften og hverdagsmoralismen!
Men det finnes tilfeller der flukt er den smarteste ... ja eneste mulige løsning for fortsatt overlevelse. Som f.eks. dersom du befinner deg våpenløs ute på en åpen afrikansk savanne, og et neshorn kommer løpende mot deg, snøftende av sinne og med de klareste forsetter om å stange deg ihjel.
Møter du utfordringen da, og forsøker å takle problemet der og da, uten å vike? Er det virkelig lurt? Eller er det lurere å legge på flukt og styrte bort til nærmeste akasietre og søke tilflukt oppe i trekronene der, og vente til neshornet; problemet, har passert?
Samme med den sosiale virkeligheten det forventes at du skal leve i og tilpasse deg i dag ... ja det forventes til og med at du skal forsvare din egen undertrykkelse og slavetilværelse ideologisk og moralsk, og betingelsesløst underkaste deg de regler og normer som makthaverne som opprettholder og hersker over denne virkeligheten forlanger.
Men ikke jeg da hehehe, den går ikke lenger ... personlig har jeg tatt konsekvensen av min innsikt og flyktet fra dette dumme nærsynte neshornet som heter den norske virkeligheten og meldt meg ut av rotteracet og befinner meg langt unna det kjedelige Norrønariket og stortrives med et liv på evig vandring og evig søken.
Og gubbevaremegvel hvilke skatter jeg snubler over både titt og ofte, som jeg aldri ville funnet om jeg satt i den trygge norske sofakroken hjemme og bælmet pils og kikket på fotballkampen.
Innlegg
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar