Overflaten

På overflaten har man best oversikt, da har man dypet under seg og uendeligheten over seg. På overflaten foregår det meste av livet, det er der man møter de fleste utfordringer og situasjoner som gjør at man utvikler seg.Dess dypere du trenger det i dypet, dess mørkere og farligere blir det og dess sterkere blir presset. Kun de med nødvendig utstyr kan trenge ned i dypet, og da bare for kortere perioder uansett. Dypet er et unaturlig medium for menneskene, der nede møter du uhyrer fra fortiden, primitive organismer som forsøker å lokke deg til å leve blant dem. Nei vi hører hjemme på den vitale og levende overflaten, der livet syder av aktivitet og livsglede, ikke nede i det dystre dypet. Men å foreta noen raske dypdykk av og til er bare sunt, det bare utvider perspektivene.Nei jeg har nok ikke blikket rettet mot dypet, derimot føler jeg en veldig tiltrekning mot stjernene og uedeligheten som brer seg ut der oppe.Jeg har ingen dyptgående kunnskap om noe emne på jord. Jeg har bare overfladiske kunnskaper. Slik har jeg valgt å utdanne meg i livets mysterium, jeg har ikke konsentrert meg om noe spesifikt emne og dermed risikert å bli trangsynt, men heller hentet litt her, litt der, og deretter sydd alle disse inntrykkene sammen til et syn på livet og verden som stadig er i utvikling og forandring. Tilsammen gjør dette at jeg har mer kunnskaper om verden enn de fleste, vil jeg hevde, og ikke minst et mer helhetlig og balansert syn som gjør at jeg evner å sette ting i deres riktige perspektiver.Du må samle riktig kunnskap, sier Buddha.Umiddelbart høres dette ut som en banalitet; selvfølgelig må man sanke riktig kunnskap, hvem vil vel ha gal kunnskap?Men så enkelt er det nok ikke.Med riktig kunnskap menes selvfølgelig at man må være selektiv i den kunnskap man velger seg. Man sitter ikke og f.eks.pugger geografiske kunnskaper om verden for å imponere omgivelsene med sin unyttige viten, men samler viten om livet og verden som gjør deg i stand til å nærme deg det Uutsigelige, kilden til all eksistens. All annen kunnskap er bortkastet, bortsett fra ren praktisk viten om verden, kunnskap som gjør deg i stand til å overleve.Det er denslags åndelig og praktisk kunnskap jeg konsentrerer meg om, og jeg vil påstå at jeg til tross for mine overflatiske kunnskaper er et mer vitende menneske enn de fleste. Og når jeg trenger dypere kunnskap om et emne, tar jeg bare et crash course på tre-fire timer og har deretter tilegnet meg det vesentligste i faget, de store spørsmål som emnet dreier seg om. Mer trengs faktisk ikke for å kunne diskutere på samme nivå som folk som har faget som spesialitet. Det er min erfaring ihvertfall.Hvor mange vitenskapelige dumskaller har jeg ikke møtt. Ha dem er det mange av!