eldre og unge

dvs. i tider med raske og store sosiale forandringer vil de unge alltid kritisere de eldre, og de eldre uffe seg over hvordan ungdommen er blitt. Platon levde i et Hellas som undergikk store forandringer, og der det sydet og gjæret i samfunnet, og nye ideer om verden og livet ustanselig sprengte seg på. Derfor klaget han over ungdommen, som han ikke forsto seg på lengre.Men slike tilstander har vært unntakstilfeller i historien. Som regel har forandringer skjedd så sakte at verden ikke har endret seg vesentlig fra generasjon til generasjon, og de unge har derfor arvet kunnskapen fra de eldre; kunnskap som har vært adekvat og fullt ut i stand til å forklare tilværelsen som den nye generasjon vokste opp i. De eldre har derfor av disse grunner tradisjonelt vært aktet og respektert; fordi de har overbrakt verdifull kunnskap til den yngre generasjon, kunskap som har bidratt til deres overlevelse. I vår tid går utviklingen lynraskt, og det er meget begrenset hva den eldre generasjon kan lære den yngre. Tvert imot blir eldre mennesker hengende etter, og mister etterhvert grepet om og forståelse av den verden de lever i. Defor er eldre menneker ikke respektert i vårt samfunn i dag; de har nesten ingenting av praktisk viten om verden å overbringe til den yngre generasjon. So eutanasi og andre mer eller mindre åpne avlivingsmetoder griper mer og mer om seg, etterhvert som de gamle ikke gjør nytte for seg lenger, men bare er i veien.Platon levde i en tid der de eldres kunnskap ikke var så viktig lenger, og ikke kunne forklare verden overfor den nye generasjon, akkurat slik som vi ser det i den vestlige verden i dag. Og han klaget derfor på den ''umulige'' ungdommen.Men ellers har det ikke vært slik; gjennom mesteparten av historien har ungdommen lydig hørt på og strevd eter å etterligne de eldre.Det er derfor ikke riktig når man får det inntrykk, gjennom sitatet av Platon, at de eldre alltid har akket seg over ungdommen, og at ungdommen alltid har gjort opprør.
Svar på dette innlegget
Tilbake til debatten