Spirit, love and creativity

Ifølge en herværende blogger på Forfatterbloggen eksisterer ikke fenomener som ånd, skaperkraft og kjærlighet, dette er utelukkende fantasier og spøkelser spekulert fram av ukvalifiserte, overtroiske og uvitende idioter tilhørende det gemene folkehav og er av litteraturteoretikere, psykologer og andre vitenskapsfolk gjennom uimotsigelig logikk, matematikk og analyse heldigvis påvist å være utelukkende fantomer og illusjoner.

Jeg skal ikke spekulere noe videre i disse menneskenes motiver for så sterkt å forakte, nedvurdere og fornekte disse kreftene, annet enn å undre meg over om grunnen til at de så hardt benekter disse fenomenenes eksistens kanskje er at de selv ikke besitter de sjelelige og menneskelige kvaliteter som er nødvendige for å kunne erkjenne at ånd, kjærlighet og skaperkraft vitterlig eksisterer. De lider muligens rett og slett av, nettopp, mangelfullt utviklede åndsevner, kjærlighetsevner og kreativitetsevner.

Det er akkurat som den fargeblinde mannen som benekter at farger finnes, for selv har han erkjent, dissekert og gjennomanalysert hele verden med alle dens apparisjoner og mangfold og innhold, og når HAN, som er så smart og høyt kvalifisert og utdannet, ikke er i stand til å sanse disse høyt priste og meget omtalte fargene, så er det selvfølgelig fordi disse ikke eksisterer unntatt som illusjoner i folks fantasi. Det er jo helt innlysende og logisk.

Nøyaktig som han fyren som en gang hardnakket benektet at jeg drømte i farger, når jeg fortalte ham om dette. Selv drømte han, som flertallet av menneskene visstnok gjør, dessverre utelukkende i sorthvitt, og det var derfor umulig at jeg, som i hans øyne formodentlig var ham langt underlegen i absolutt alle henseender, kunne drømme i farger. Det var simpelthen blank løgn, mente han ... og svarte meg bare med forakt når jeg forsøkte å fortelle ham at han tok feil og at ikke alle mennesker drømmer i sorthvitt.

Så jeg antar nå at grunnen til at denne FB-bloggeren så kategorisk avviser at f.eks. skaperkraft eksisterer er at han ikke er i besittelse av denne kraften selv ... hvilket han så overbevisende har demonstrert gjennom de litterære tekstene han har dristet seg til å legge ut der. Heller ikke lyste denne teksten av ånd, ja ånden var totalt fraværende i novellen ... så dermed er det helt logisk og innlysende ifølge selvsamme bloggers måte å resonnere på at heller ikke ånd eksisterer.

Hva så med kjærligheten, denne høyt prisede og besugd ... eh besungne følelsen eller tilstanden, eksisterer ikke den heller for vår kjære FB-blogger? Nei den gjør nok ikke det, også kjærligheten er bare et falsum, et sjelens fata morgana, en illusjon og en løgn som milliarder av mennesker har latt seg forlede og narre til å tro på opp gjennom historien.

For denne bloggeren nærer formodentlig selv ikke kjærlighet overfor noe, det kan vi utlede av hans fornektelse av skaperkraft og ånd, som vitterlig eksisterer men som han selv ikke besitter... i hvert fall nærer han ikke kjærlighet overfor de litterære tekstene han har skrevet og lagt ut, det er jo tydelig for alle å se ... ergo er det opplagt at kjærligheten ikke eksisterer heller!

Og denne påstanden er i seg selv på en måte selvforklarende; den er så blottet for kjærlighet, skaperkraft og ånd at den nettopp derfor blir sitt eget bevis på sin egen beskaffenhet med hensyn til disse fenomenene, som en logikkens onde sirkel.

Hurra for et glitrende resonnement Jeppe!