Reisebrev fra Phnom Penh

Dette er et brev som jeg sendte til Pia og Azimut i romjula i fjor, her lettere redigert.

Vi kom til Phnom Penh fra Saigon på julaften ... til byen som kalles Østens perle, men som det åpenbart er veldig lenge siden har sett snurten av en pusseklut, for all glans som engang måtte ha sprunget ut fra dens overflate er borte forlengst, og tilbake står bare et tomt forfallent skall av fordoms stolthet og storhet.

Arkitektonisk sett er dette en av de mest shabby, utiltalende og nedraggede byer jeg noensinne har sett, full av tiggere bærende på neddopede småbarn som de i noen tilfeller har brukket armer og ben på eller lemlestet og vansiret på andre måter for å øke medlidenheten hos turistene.

Her finnes også tusener av skitne og slitne tiggerunger som vandrer omkring på egen hånd og med hjerteskjærende miner som de sikkert har lært av sine voksne herrer og slavedrivere bruker til å overbevise selv den mest kyniske backpacker om å avse noe av sitt skrantne feriebudsjett til denne kriminelle barnemafiaens dekadente forbruk av narkotika og alkohol og hva de ellers måtte finne behag å tylle i seg.

Jeg hadde bare vært i byen et par timer før jeg forsto hva det handler om her ... sex and drugs and rock`n roll ... dette må være en av planetens suverent mest rocka, anarkistiske, uberegnelige og farlige byer, full som den er av narkomane, bøffere, tiggere, dagdrivere, horer og drugpushere. Overalt blir vi overfalt med tilbud om å kjøpe dop, og da jeg spurte en av disse innpåslitne langerne hva han hadde å by på ramset han opp hele sortimentet av ulovlige droger han hadde på seg; alt fra marijuana og kokain til opium, heroin og ice, altså speed. Da jeg spurte hva han skulle ha for et gram speed sa han 150 dollars hahaha!

Altså tre ganger prisen i Oslo ... En annen pusher forlangte 70 kroner for et gram marihuana ... rene fantasiprisen det også her i Asia. Politi finnes det visst ikke mye av her, jeg har ennå til gode å se noen, og narkotika er i praksis legalisert ... påsto en av langerne, hvilket jeg imidlertid ikke tror noe på. Jeg er overbevist om at de har de samme drakoniske straffene for narkotikabruk her som i de andre landene i sørøst- Asia, dvs livsvarig fengsel eller henrettelse for bagatellmessige mengder harde stoffer, sånn som f.eks. i Singapore hvor besittelse av mer enn 400 gram heroin automatisk leder til døden ved skyting.

Jeg kommer i hvert fall ikke til å handle noe dop her ... av frykt for å bli hekta av politiagenter i sivil og ranet inne på politistasjonen og sannsynligvis måtte punge ut med titusener av kroner for å slippe å tilbringe mine siste år som rompegutt og eksotisk sexslave for den lokale mafiaen i et råttent og overfylt og helsefarlig fengsel ... penger som jeg ikke er i nærheten av å ha.

Dessuten har jeg min nyktre samboer å ta hensyn til.

Vi dro utpå kvelden med taxi til et sted som heter Martini, som i følge Lonely Planet liksom skulle være en av byens beste girliebars.

Da vi kom fram oppdaget vi at sjappa var latterlig nedslitt og harry og uestetisk og lå helt alene for seg selv i et øde og temmelig skummelt og fattigslig strøk av byen, der det fantes bare kambodsjanere ... også inne på Martini, og damer så jeg overhodet ikke noe til. Muligens var det litt for tidlig på kvelden, men hele situasjonen og settingen og strøket rundt virket nokså utrygg og særdeles lite tiltalende, så vi bare dro derfra med en gang uten å kjøpe en drink engang .

Fanken at jeg aldri skal slutte å stole på denne idiotiske Lonely Planet og alt det pisset som disse surrebukkene som har forfattet denne vrøvleboka har vrengt av seg. Det står selvfølgelig heller ingenting om den tragiske og kjipe dopscenen som hersker i denne byen, og nevnes lite og ingenting om de utrygge forholdene generelt. Byen virker direkte upålitelig og småfarlig i nattemørket, dårlig opplyst som den er ... og vi føler oss langt i fra trygge her. Og det er liksom ikke snakk om at det er visse strøk som er farlige og resten av byen er safe ... her virker hele røkla like usikker overalt. Også det billige dritthotellet vi ligger på.

Jeg kom i snakk med en expat som har bodd i PP en stund, og han kunne opplyse at robberier var helt vanlig, og tuktuk-sjåføren

ba meg passe godt på ryggsekken min da vi dro til hotellet, idet ran av turister som kjører i disse åpne vognene forekommer rett som det er, og ofte er ranerne bevæpnet med gunnere og skyter sine ofre rett ned dersom de gjør motstand eller prøver å komme seg unna.

Etter det mislykkede besøket på Martini dro vi ned til en stripe med barer nede ved elvebredden og jeg måtte gå på toalettet i en av disse barene.

Da jeg hadde utrettet mitt ærend spurte jeg høflig damen bak disken om hva de skulle ha for bryderiet. Dette var ei grelt utmaia og nokså fæl kjerring i sekstiårene med stramt og kynisk utseende og stikkende olme øyne, formodentlig en gammel hore som nå hadde gått av med pensjon, og hun forlangte bryskt 1 dollar for dobesøket, hvilket jo er en helt ublu pris i disse landene her nede, og da jeg i vennlige ordelag tillot meg å protestere mot denne skammelige utpressingen og tilbød henne 1000 riel, ca. 25 cents, i stedet, slo hun hånda hysterisk i disken og ropte at hun skulle ha en dollar og ferdig med det!

Jeg liker ikke å bli bøffet av slike uforskammede og griske slasker så jeg ga meg ikke og la nå til side de verbale silkehanskene og sa at det kom ikke på tale at jeg kom til å gi henne noen fucking dollar bare for å gå på do, men da blandet noen av de kambodsjanske gjestene seg plutselig inn og begynte å true meg på en særdeles fiendtlig måte fordi jeg brukte et slikt ubehøvlet språk, så min samboer betalte bare disse jævla bandittene 1 dollar bak min rygg og dro meg med seg. Ellers hadde det garantert endt med håndgemeng og kanskje hadde vi blitt ranet og i verste fall drept der bare for denne fillebagatellen. Jeg har bodd i Østen i syv år nå og dette er første gang jeg har opplevd å komme ut for noe slikt, bortsett fra en gang jeg ble klinket ned i fylla av en engelsk hooligan på Ko Samui ... og allerede etter to timer i denne bedritne møkkabyen befinner jeg meg altså i en meget ubehagelig og potensielt livsfarlig situasjon! Så her gjelder det nok å være atskillig mere diplomatisk enn den språkbruken jeg så ubetenksomt og dristig tillot meg å føre i denne baren som sannsynligvis eies av en eller annen mafia hehe! Synd at jeg hadde alle pengene og passet og Visakortet på meg samt min samboer å ta hensyn til ellers skulle jeg faen meg ha lagd et aller salig helvetes hårreisende sirkus der, utelukkende i den hensikt å se hva som skjedde ... jeg er meget nysgjerrig av meg og ikke redd for å utforske denne verdens farer, og tar med i beregningen at noen av disse oppdagelsene må betales med fysiske eller psykiske påkjenninger. Helt siden jeg var liten drittunge har jeg likt å utfordre skjebnen på denne måten, noe som har ledet meg ut i mange uhyre betenkelige og dramatiske situasjoner hohohoho, hvorav dette lille uskyldige opptrinnet i dette hullet av en bar bare er som barnestreker å regne ... så disse tufsene har på ingen måte skremt livsmotet fra meg ... tvert i mot planlegger jeg å vise dem hvem faen de har å deale med; at jeg på ingen måte er en av disse puslete skremte backpackerne som de kan ydmyke til hva som helst, men tar igjen når folk kødder med meg og opptrer truende og ubehøvlet. Jeg planlegger derfor i kveld å dra tilbake sammen med to lokale leiemordere som jeg tenker å hyre til å gå inn i baren sammen med meg og rive den loppete parykken av det frekke hespetreet bak baren, plassere hårmanken på ei flaske whisky på bardisken og deretter plaffe en serie hull i både parykken og whiskyflaska samt alle de andre flaskene over disken med pistolene sine, alt dette mens jeg filmer hele seansen med videokameraet mitt slik at jeg har et festlig lite minne fra Kambodia å vise barnebarna mine en gang i fremtiden, sånn at de kan få se hvor mange morsomme steder bestefar har vært og hatt det gøy! Tenker dette skal sette en støkk i de bandittene hahahaha! Japp dette skal jeg faen meg gjøre i kveld, nå skal de pinade få seg en lærepenge av en tjuagutt fra Finnmark som fanken ikke lar seg tråkke på av noen jævla mafia!

Det går dopede folk rundt omkring overalt med store oppsperrede øyne og bisarre og underlige ansiktsuttrykk,

og over hele den jævla drittpølen hersker det en atmosfære av en lurende snikende fare og voldstrusel som kan slå ut i blomst når som helst.

Folk generelt virker ikke så veldig vennlige, ikke slik vi er vant med fra nabolandene Vietnam, Laos og Thailand, men rett skal være rett ... de er ikke direkte uvennlige heller de fleste. De er selvfølgelig langt vennligere enn nordmenn ... hvilket folkeslag er ikke det ... likevel trives vi ikke noe videre her. Ja min samboer er faktisk livredd for å oppholde seg i dette ubehagelige dritthullet, og sitter i skrivende stund på senga og niber til Buddha ... om hjelp til å komme seg unna herfra i en drabelig fart!

Personlig har jeg likevel en viss sans for slike surrealistiske steder, og hadde jeg vært alene hadde jeg garantert kjøpt meg en hjernetrimmer med speed og crack cocaine forlengst og kastet meg ut i galskapen her,

men i og med at min forlovede er fullstendig nykterist og ikke smaker så mye som en øl engang er jeg nesten nødt til å ta hensyn til dette synes jeg.

Vi føler oss mest derfor bare som tilskuere til det som foregår, og kommer sannsynligvis ikke til å være lenge her. Min samboer har lyst å dra allerede i morgen, men jeg har greid å overtale henne til å ta en guidet tur rundt i byen, slik at vi får med oss noen av de største severdighetene ... det ville jo være synd og skam å ikke se disse killing fields utstillingene i hvert fall når vi er her.

Og kanskje vil det begredelige førsteinntrykket vi har av byen forandre seg etter en dag med sightseeing, skjønt jeg tror egentlig ikke noe videre på det. I Lonely Planet advares det mot å dra på byens diskoteker, da de mest populære av disse frekventeres av avkom av landets korrupte elite, som med sine livvakter fritt og uhindret av politi eller andre autoriteter etter forgodtbefinnende terroriserer sine omgivelser og pusser livvaktene sine på enhver som de måtte mislike trynet på. Især elsker de å demonstrere sin makt overfor vesterlendinger visstnok.

Dette er uten tvil et av de verste og mest utrivelege stedene jeg har vært på, men for folk som elsker å ruse seg må det jo være paradis. Om to dager drar vi til Sihanoukville, og håper forholdene er bedre der ... hvis ikke blir vi der bare et par dager og åker deretter opp til Siem Reap og ser på templene i Angkor Vat. Skjønt jeg frykter det verste ... i samme stund som vi satt på et utested og diskuterte å dra til Sihanoukville og Siem Reap skjedde det en ulykke med to motorsykler som kolliderte på gata! Håper ikke dette var et dårlig varsel... Jeg tenker også på en samtale i Danau Toba på Sumatra som jeg hadde med en gammel engelsk hippie som bor i India, men reiser omkring i sørøst-Asia for tiden. Han opplyste at Sihanoukville er en av de verste drittpølene han har vært i på denne jord, med kyniske materialistiske mennesker som ustanselig forsøker å bøffe turistene, og sexslaver i lugubre barer og småbarn som utnyttes av pedofile og skruppelløse gangstere ... og en masse annen deprimerende dritt.

Vi drar ihvert fall ned dit for å sjekke forholdene selv, og vurderer deretter ut fra det inntrykket vi mottar hvor lenge vi gidder bli der. Jeg antar den nåværende situasjonen her i Kambodia er et direkte resultat av det vanvittige styret til Røde Khmer og de følgene dette har fått for landet etterpå. Selv etter den vietnamesiske invasjonen i 1978 som gjorde slutt på tre år med myrderier der mellom en halv og to millioner mennesker ble slaktet og torturert ihjel, ble det på ingen måte fred i landet; nå gikk Pol Pot over til geriljakrig med støtte av USA og Vesten, og årtier med borgerkrigslignende tilstander, terror og sult og nød og elendighet fulgte. Det er på ingen måte tatt et oppgjør med denne dystre fortiden; tvert i mot sitter mange tidligere Røde Khmer-medlemmer ennå i viktige posisjoner ... ja den enøyde herskeren Hun Sen, en av verdens slueste, listigste og mest hensynsløse survivere og politikere som kom til makten gjennom et kupp, er jo selv tidligere medlem av Røde Khmer. Så fortidens overgripere går fritt og ustraffet omkring blant sine ofre og er fortsatt for manges tilfelle deres herrer...

Etter å ha sett Angkor Vat drar vi om ca. to uker til Thailand og slapper av i sivilisasjonen sammen med normale mennesker. Vår begeistring for Kambodia er foreløpig en smule behersket, og med mindre dette skulle endre seg har vi ikke tenkt å ære og tilgodese dette landet med mer enn to uker av vårt edle og fornemme nærvær.