Tredje innlegg fra eventyrstoryen!

Dette var by the way den samme stubben hvor en liten måsunge fra Henningsvær en gang ble oppvartet av en røyskatt som øvde seg på et totalt bortkastet kelnerkurs arrangert av NAV. Skjønt dette skjedde mange år tidligere, og var bare en enkelt av tusener av store og små hendelser som hadde funnet sted akkurat ved denne trestubben og har forsåvidt ingenting med denne historien å gjøre, annet enn for å påpeke visse sammenhenger i tilværelsen som ellers unnslipper og er ukjente for de fleste av oss. En annen gang f.eks. tok ei koldjomfru i full fyr og forbannelse og skamfiket en surrekopp - nei edderkopp i skallen med Svenska Dagbladet akkurat her, og avsluttet drapet med å lese opp fra en artikkel full av heftig bannskap og stygge finnegloser fra Finska Nattbladet. En tredje gang gikk ei karmosinernonne fra Balatonsjøen på grunn med skøyta si i fylla og forliste med mann og mus, og en fjerde gang feis en humle så stygt da den fløy forbi stubben at hele røyksoppkolonien i rompa til et ekorn som satt og pusset pelsen sin gikk opp i røyk. En femte gang fikk ei lita loppe fra Loppa (søskenbarnet til den loppa som var kjæresten til Deiioo-dude) som var gravid med fremlinger nei femlinger granatsjokk og gjorde pladask i buksa da den så en snømann som nettopp hadde gjennomgått kjønnsoperasjon og satt og stelte bollemusa si med hårføner etc etc etc..; poenget er at denne stubben og omgivelsene rundt hadde vært åstedet for millioner av hendelser opp gjennom jordens historie, liksom alle andre steder har det. Og de fleste av disse hendelsene blir aldri oppfattet og registrert av andre enn dem som er involvert i dem, og forsvinner dermed inn i glemselens barmhjertige slør for alltid. Men ikke så med denne episoden, som jeg altså forteller om her slik at dere som leser denne historien kan få innblikk i hva som skjedde og dermed kanskje lære noe av det og utvikle dere til ugagns umennesker dere også. Og slik blir ennvidere disse spesifikke hendelsene som er beskrevet i dette helt sanne eventyret for evig og alltid bevart i menneskehetens særdeles slette og senile hukommelse.




Vesle Ullegrine fikk etter å ha ventet i noen minutter i åndeløs spenning på hvem det var som sang denne fengende melodien endelig øye på opphavet til konserten. Hun trodde ikke sine egne øyne! Næ ... gikk det virkelig an?! Var det ... ja det var ... det var vitterlig en liten havresuppe som kom hoppende gjennom skogen mens det formelig skvettet og skvalpet av kantene på tallerkenen dens av lutter fryd og herlighet og moro. Å for en utrolig flaks at det kom en annen suppe forbi akkurat nå ... kunne det være mulig?!

- Heia! Hei hei du vent litt da! Hvem er du a`? hoiet den søte lille suppa og hoppet fram fra skjulestedet sitt mens hun vinket helt fra seg av glede og lettelse over til havresuppa idet den passerte henne. Havresuppa stoppet brått av forbauselse over dette uventede synet, så brått at halve innholdet nesten skvulpet over kanten på tallerkenen - og fortet seg å stille seg i vater igjen slik at ikke resten skulle tippe over. Etter å ha kommet seg over overraskelsen rakte den høflig fram hånden sin og presenterte seg med et smil.

- Howdy og heia på deia i skogen baby! Neimen dette var da virkelig et uventet syn, en annen suppe her på disse trakter ... det må jeg jaggu si! Mitt navn er miss Tuppelulla Springstep den 1 av New York, førstesekretøse i Det kongelige norske Høysupperåd! sa den høytidelig og slett ikke uten en viss stolthet i stemmen. Den hadde nemlig forsket i sitt slektstre og kunne føre bevis for sin avstamning helt tilbake til en av jordens ursupper, så den var sannelig ikke noen hvem som helst. Skjønt ikke den samme ursuppa som Ullegrine stammet fra, men en suppe laget av en ur som smeltet under et vulkanutbrudd på Java i jordens oldtid. Deretter strømmet hele ursuppa via lavasjøen ned i Javasjøen, og så fløt havresuppas forfedre derfra til Norge via Le Havre.

- Og hvem har jeg så den ære og glede å møte under slike forunderlige omstendigheter? fortsatte miss Tuppelulla nysgjerrig.

- Jeg heter Ullegrine jeg! sa den vesle tomatsuppa og smilte mens hun lettet på hatten og neiet. – Oh fioline vakletang i Hakkebakkeskogen altså så glad jeg er for at du kom nå miss Tuppenulla, du aner ikke! O hoi å hå!

Tuppelulla nikket nådig og sa ingenting til dette, hun syntes åpenbart at det bare var helt naturlig at andre supper ble helt overveldet av glede når de møtte en så spesiell og suveren havresuppe som henne. Skjønt hun undret seg noget over synet av den rødmussede, nedsnufsete og utgråtte suppefremtoningen i cowboyhatt som hun hadde foran seg, samt det velfylte bærspannet med tårer som hun bar på. Vanligvis var Ullegrine hvit som sne på overflaten, for hun var albino og lignet slett ikke en vanlig tomatsuppe, men akkurat nå fremsto hun helt blussende rød av utmattelse og utgråtthet, og så så komisk ut at Tuppelulla måtte snu seg bort for ikke å briste ut i latter.

Plutselig hoppet en liten hare frem på stien, og Ullegrine hylte av redsel og kastet seg i dekning bak stubben igjen. Haren ble minst like redd som den lille suppa og satte i et høyt jump opp i lufta og forsvant som et olja lyn inn i skogen.

-Næmen hehehe ble du så skremt av den lille harepusen du a`?! lo miss Tuppelulla. -Er da ikke noe å være redd for den lille uskyldige søtmomsen der vel?

-Jo det er det vel det, de er jo livsfarlige de fæle udyrene der så! ropte Ullegrine.

-Livsfarlige nei hehehe nå må du gi deg, hvordan da da?

-Jo altså for mamma hun sier at jeg må være veldig veldig forsiktig her i verden.

-Jaha ... og hvorfor det?

-Jo for jeg er slikt et uskyldig og rent og ubeskrevet blad...

-Ja og så ...?

-Jamen for atte de derre harene der, de er jo bladetere de, er de ikke det a`?

-Hmmm det tror jeg så sannelig du har rett i jeg! bekreftet Tuppelulla mens hun himlet med øynene over den enfoldige suppas naivitet og uvitenhet om hva som var farlig og ikke farlig her i verden.

-Men hva gjør du her helt alene i denne skumle trollskogen da vesle pumpkin? Vet du ikke at det er livsfarlig å vandre slik alene omkring for ei slik velsmakende lita suppe som deg? Her er det mange som mer enn gjerne ville slurpet en sånn deilig skapning som deg i seg! Ikke harepuser da riktignok, men mange andre rare vesener.

-Å er det det?

-Ja det kan jeg love deg altså! Men hvor kommer du fra egentlig? Har du ikke noe sted å bo?

-Joda jeg bor sammen med mammaen min. På en seter. Men jeg husker ikke hvor den ligger. Vet du veien til setra der jeg bor da miss Suppenulla? spurte Ullegrine forhåpningsfullt. - Du skjønner jeg har grått meg helt vill i skogen og skulle vært hjemme til middag for lenge siden, og mamma stakkars hun er sikkert sjemperedd for meg nå!

- Du har grått deg helt vill ja hahaha, kan tenke meg det ja! Mitt navn er Tuppelulla da, ikke Suppenulla - but dont u worry about that lille venn, at du er littegranne sen til middag og kanskje bare rekker desserten, gjør vel ikke noe det? Jeg vet ikke hvor denne setra du fabler om befinner seg, men jeg har med meg en liten lomme-GPS, så hvis du kjenner koordinatene til huset ditt vil det være en smal sak å finne det. Har du det eller?

-Eh ... hva er det a` ... korinatene?

-Nei hehe du vet ikke det nei - but dont worry be happy! Dette fikser vi uansett, I promise.

Hun tok så den lille tomatsuppa i nærmere øyesyn, og klarte ikke holde seg mere, men brast ut i tidenes suppelatter.

–Næmen hahaha unnskyld meg altså, så søt og nussesnill i tøyet du er du a` vesla! For en rar, ja bent fram megastrange kjole du har på deg! ropte hun og pekte på Ullegrine og slo seg på knærne av morskap.

- Eh ... megastrange kjole? sa den søte lille suppa forbauset og kikket nedetter seg selv. Og kvakk til av forlegenhet. Først nå så hun at kjolen virkelig var nokså uestetisk og pussig, og skjemtes så fælt at hun bare hadde lyst å ramle ned i et hull i bakken og forsvinne fra jordas overflate. Så sterkt var hennes ønske om at andre måtte like henne og synes godt om henne at hun plutselig helt glemte hvilken fortvilet situasjon hun befant seg i - av lutter bekymring for sitt utseende og av hva Tuppelulla måtte mene om henne og kjolen hennes.

- Jamen det kan vel ikke jeg noe for? sa hun ynkelig. - Det var jo den eneste suppeduppe-kjolen de hadde igjen i butikken den dagen.

- Eneste kjolen hehe? Eller hadde den gjerrige mora di ikke penger kanskje til å spandere ordentlige klær på deg? Du ser meg no ut hihi, som den reneste ... som ei skikkelig remulade-hurpe i blåbærlia der du står og koper hahaha!

- Hæ?! Remula...hva er det du sier - næ hæ hæ det gjør jeg ikke det så ... uuuhuuhuuu!!! gråt den lille suppen helt på grensen til oppløsning av fortørnelse og sorg og sinne over å bli kalt noe så fryktelig. –Du kaller meg IKKE det ... NÆÆÆEEEI !!! Du kaller meg ikke for ... for ...for remulade-hurpe altså bu hu buhuhuhuhu ... mamma mamma !!!

- Vel ... palisade-sklie da? forsøkte Tuppelulla å trøste når hun innså at hun kanskje hadde gått litt for langt i sin fornærmelse av den vesle tomatsuppa.

- Uuuuuæææææhh!

- Uhuhu meg her og uhuhu meg der og atter en gang uhuhu! Nei altså nå holder du den masete kjeften på deg ellers skal jeg faen dundre meg flabbe fletta av deg! ropte havresuppa ergerlig. - Du er jo helt goddag mann nepekasse i hue jo! Jeg orker ikke høre på det gnålet ditt mer! Ta heller og sug meg med skikkelig andakt i rompa du baby, det er mye bedre det! kommanderte den og skulle akkurat til å tvinge vesle Ullegrine til å slikke seg der bak i ræva da jeg heldigvis nøyaktig i samme sekund kom anstigende på scenen og reddet den vesle tomatsuppa fra denne skjendige og kjedelige ydmykelsen.

- Stopp en halv! Hva er det som skjer for noe her a`?! ropte jeg og tok rennefart med full araber flikk flakk tresko med innoverskru opp i lufta og satte i en arie så ufattelig høy og falsk at tallerkenen til havresuppa sprakk i tusen biter - eller ni hundre og nitti åtte og en halv - nei kvart for å være pinlig nøyaktig, siden tallerkenen var laget av kvarts.

- Nei vi bare ... altså, hvem er du da? sa havresuppa spakt og kikket på meg med engstelige øyne. Så reiste hun seg og rakte frem hånda i en unnskyldende gest. – Men la meg presentere meg selv først, gudameg så uhøflig jeg er! Mitt navn er miss Tuppelulla Springstep den 1 av New York.

- Wow, du er av ekte nordamerikansk adelig herkomst altså?

-Ja min familie tilhører den amerikanske høyadelen i New England. Vi produserer det fineste og mest velsmakende edelhøy som denne planeten er i stand til å frembringe og eksporterer det til verdens mest fornemme fjøsdyr. Til marekattene i de berømte stallene til kongen av Marenko himself.

- Impressive! Well honey, my name is Jappe Snetass den tørste af Ghanistan, og jeg er på vei til kongs-setra for det første for å gjøre meg feit som en julegris og for det andre for å invitere prinsessen, den skjønne og sympatiske jomfru Marion, med på jomfrutur til Jomfru-land i den nye sjarken min!

- Å hurra hurra er du på tur til setra vår? ropte den vesle tomatsuppa og hoppet slik opp og ned av begeistring og håp at hun nesten tisset i buksa av sinnsbevegelse.

- Jepp baby jeg var da det sist jeg kikket etter, hvis det er du som er prinsessa da - den lekre og dydige Jomfru Marion?! svarte jeg og slukte den søte og appetittlige lille suppa med blikket. Hun var virkelig et syn for guder - nei duder der hun sto. Duder som meg, som bare hadde lyst å slurpe henne i seg i et eneste jafs.

- Nei he ... nei det er jeg dessverre ikke. innrømmet den vesle suppa og slo ned øynene av forlegenhet. -Men altså ... men jeg er veldig dydig da ... og jeg er også ekte jomfru akkurat som hun derre Malion eller hva hun nå heter, for atte jeg er født i Jomfruens tegn jeg så! sa hun kry. -Men hvor er det derre Jomfruland da? Finnes det et helt land bare med jomfruer?

-Jada det gjør det. Men ikke etter at Jappe Snetass snart har gjort vei i vellinga i det landet. Da kommer det ikke til å finnes en eneste jomfruhinne igjen på øya, akkurat som det skjedde på Hinnøya da jeg raidet den øya i fjor.

-Å så det er en øy altså?

-Ja det er en fin liten øy som heter Jomfruland utenfor Kragerø.

- OK hmmm ... er den en del av Jomfruøyene da eller?

-Right! Jomfruøyene strekker seg som de fleste vet helt fra det karibiske hav til Norge, og Jomfruland er den nordligste øya i det øyriket. Og det er den første øya i den øyrekken som jeg har tenkt å erobre og hjelpe de stakkars ulykkelige jomfruene av med jomfruhinnene sine. Men du da vesla, er du fremdeles jomfru eller? spurte jeg og stirret med et heller lystent blikk på den lille tomatsuppa. Hun nikket og kikket sjenert ned i bakken.

-Kanskje du har lyst å bli med på jomfrutur du da? Men ... har du virkelig aldri hatt sex noengang, du som er så pen? Det er vanskelig å tro egentlig...

- Sex? Vel hihihi ... jo altså vel hehe ... jeg har jo runket litt og sånn da, men bare alene for meg selv i skjedeskjulet, nei i skjulestedet på rommet mitt altså tihihihihihi!

- Nei altså eh hehehe... det vet jeg ikke om jeg tror noe på! sa jeg, lettere paff over tomatsuppas likefremme avsløringer om sitt personlige sexliv. - Det heter ikke runke, men ronke - og jenter kan forresten ikke ronke heller, de masturberer de. Dessuten har jeg aldri hørt om supper som ligger og masturberer - that`ll be the day haha! - Jaså da har du verken hørt eller sett mye du, gutten min! repliserte miss Tuppelulla Springstep den 1 av New York og dro med vellystige bevegelser ned trusa og viste stolt fram den plaskvåte vaginaen sin. Hun begynte deretter til min uhyre glede og overraskelse å masturbere til den store gullmedalje der i skoglysningen. Det opphissende synet av henne der hun så frekt og usjenert sto og flashet den smukke fitta si framfor oss gjorde meg stormende kåt, og jeg listet med diskrete bevegelser ståtissen ut av smekken mens jeg kikket meg omkring for å sjekke at ingen utenforstående drev og spionerte på hva vi holdt på med. Jeg oppdaget kun Nøtteliten som satt og vippet blidt på en gren og fulgte med store øyne med på våre aktiviteter, ellers virket det som om vi var ganske alene der i skogen. Jeg gikk fram mot miss Tuppelulla og avleverte mitt mest elegante og lidderlige nei ridderlige bukk, på den mest dannete og galante måte jeg var i stand til å oppvise.

- May I? spurte jeg og nikket ned mot den vippende ståtassen som sto og dirret og skalv av forventning etter å få penetrere den deilige dåsa hennes.

- You're most welcome honey! Please help yourself! lo miss Tuppelulla og dermed plasket jeg bare pikken pladask opp i den steinkåte glovarme suppemusa og rundknullet den deilige havresuppa i nærmere en time mens hun vred og vrikket seg under meg av kåthet og villskap. Etterpå sleiket og sokket jeg den ravgale vanvittige herlige suppa til hun nesten skvalpet over av vellyst. Dette var aller første gangen jeg hadde slurpet og sugd ei suppe på den måten, og det var helt rått og ubeskrivelig pirrende og deilig.

Deretter tok jeg møydommen på Ullegrine siden hun var blitt helt sinnssykt opphisset av synet av havresuppa og meg som elsket, og nærmest tagg og ba på sine knær om at jeg måtte bli den heldige duden som fikk ta dyden på henne og komme og hamre ståpikken i henne også. Ja jeg var jo ikke vrien å be kan vel skjønne, for dette var aller første gangen jeg fikk sjansen til å erobre møydommen på ei sånn fersk og upult lita tomatsuppe. Hun skreik og sprellet under meg av små smertehikst idet jeg stønnende av begjær banet staken inn i henne, men begynte snart å swinge og rocke i mot i lange seige motjukk av pur nytelse.

-Å Jappe ååååå det er så deilig! Åja ta meg! Ta meg nå! Hardere Jappe hardere! Ååååååhhh!!! skrek den vesle tomatsuppa av kåthet og vellyst mens det sprutet en slags klar blank suppe fra fitta hennes idet det gikk for henne! Dette hadde jeg aldri sett før! Jeg visste at de fleste kvinner kan ejakulere når de får orgasme, men at tomatsupper er i stand til det samme det var helt nytt for meg. Snart etter begynte den pisskåte lille suppa å jokke imot igjen under meg. Det var ubeskrivelig herlig å kjenne den trange villige sexy ungsuppefitta nærmest slurpe og slafse i seg pikken min, og ekstra pirrende og opphissende var det å vite at jeg sannsynligvis brøt loven, i og med at hun jo så vidt jeg visste var under den seksuelle lavsuppealder hohohoho! Men hun hadde allerede fått hår i suppa og var altså kjønnsmoden og biologisk rede til seksuelle aktiviteter slik naturen selv hadde innrettet det, så dermed regnet jeg henne som fullt jokkedyktig og knulleparat og kamberedt i halmen, og hadde ingen skrupler whatsoever med å ha sex med henne, så jeg bare benget staken i henne til vi kom samtidig i en alle tiders mega-orgasme!