Det 12.avsnittet i verdens mest mystifistiske eventyr er her!

Før trollene fikk sukk for seg stormet jeg inn i salen og hoppet med et elegant bukk fram på
dansegulvet foran Dovregubben, som pådro seg slik akutt hakeslepp av forbauselse over det overraskende synet av mitt staute og praktfulle kristenmanns-legeme at kjeven ramla av ledd og måtte jekkes på plass med kjevle etterpå. Jeg vinket frimodig til uhyret samtidig som jeg fyrte av det bredeste og mest uforskammede gliset jeg greide å prestere, mens jeg spyttet karslig og selvsikkert i nevene og hoppet opp på scenen og reiv til meg mikrofonen fra vokalisten. Så tok jeg innvendig rennefart helt fra skosålene og opp og fyrte av en hilsen som ljomet i lange skjebnesvangre bølger ut i den enorme grotten, som et varsel om hva som snart kom til å inntreffe:

-Goddag mannur øksahål i stoga godtfolk!!!

Hilsenen min gjallet med et mektig svev gjennom storfjellet og ekkoet runget så kraftig mellom de råe fjellveggene at mose og lav drysset ned i svære tuer og flak fra fjellhyllene, og gedigne kampesteiner løsnet og kom romlende med illevarslende drønn og spetakkel ned i dansesalen og knuste mange av trollene så blod og tarmer og andre stygge og motbydelige huffeligheter haglet veggimellom - mens hele kolonien av vampyrflaggermus lettet hylskrikende av angst fra hekkeplassene sine og dreit ned hele orkesteret så flere av musikantene ble nødt til å søke tilflukt i orkestergrava, der de øyeblikkelig ble gravlagt levende i den meterhøye dritten. Dirigenten skvatt så han datt på trynet ned i orkestergrava han også og orkesteret sluttet momentant å spille og det ble stille som i grava ... ja som i orkestergrava i trolldomen! Alle vendte seg forbauset mot meg for å se hvem som hadde den uhyrlige frekkhet å bryte inn og overrumple både Dovregubben og resten av hoffet hans med denne uannonserte og uvelkomne fremtredenen på scenen - og høy misfornøyd mumling og forbannelser brøt løs blant trollene da de så at det bare var et helt alminnelig menneske av kristenmannsblod som sto der på scenen og hadde overtatt rampelyset på denne frekke og utilbørlige måten. Ullegrine og Tuppelulla hadde kommet stormende etter meg inn i ballsalen, livredde for å bli latt alene med sønnene til Dovregubben, og jeg hjalp dem opp sammen med meg på scenen. Jeg vinket muntert til de storøyde tilskuerne før jeg fortsatte med like imponerende stemme ut i trollsalen:

-Viktig melding lytt til Radiohead! Mitt navn er Jappe Snetass den tørste, og dette er de to tapre og fabelartige hjelperne mine Ullegrine Kathrine Hareglam og Tuppelulla Springstep den 1 av New York. Vi har en beskjed til dere alle sammen fra Gud Fader den heilage i himmerike himself! Kristi enbårne salighet, evige nåde og miskunn og et helt kjerrelass med bønner og velsignelser og andre fete og herlige goodies fra den syvende himmel har blitt sendt ned til dere fra Gud den Allmektige og deales herved ut over alle dere både kristelige og ukristelige bursdagsgjester av Jappe Snetass og de hotte og fabelartige suppene i Natterakker-skogen! Og et treenig heidundrande turbo-amen, zipphendig topprocker- halleluja og sjollahopp sjollahei i det Høyeste ønskes så mye til det heldige bursdagsbarnet Dovregubben ... hipp hipp hurra og gratulerer med dagen!!!

Et enormt bifall fra fangene, blandet med protester og buing og kauking og ståk og spetakkel fra trollene tordnet løs i trollsalen som reaksjon på dette budskapet, som selvfølgelig bare var bøff. Det var bare noe jeg fant på i farta for å sette mot i fangene og skremme livsmotet av trollene og det andre ondpakket i trollhula. Men det hadde en høyst effektfull virkning! Jesuslammet steilet og jumpet himmelhøyt opp i taket inni buret sitt og satte i et høyt brek av glede og henrykkelse - mens englene og menneskene og resten av fangepublikummet brast ut i et langvarig sus av forundring og opphisselse når de hørte at jeg hilste fra både Jesus, Faderen, meg selv og de fabelaktige suppene i Natterakkerskogen - og dermed skjønte at deres redning muligens var nær forestående! Jeg fortsatte oppildnet av denne begeistrede mottakelsen med enda høyere og mer entusiastisk røst:

- Måtte denne gromme og eventyrlige festen rulle hele natta til ende med full rock n`roll og Big Bang i brakka - med tenna i knestående i høystakken, parykken i flikk flakk revers i juletreet og deeeiiiiooo in the morning med full fyr og flamme i serken hurraaaaaaaa!!!

-Ja hippende hipp hurraaaaaa for Jappe Snetass, Jesus og suppene i Natterakker-skogen! ropte Espen Askeladd som plutselig hadde kviknet til av nytt livsmot, mens halleluja- og bravoropene bølget og rikosjetterte gjennom salen og det formelig kokte av feststemning og ekstase og nytt håp og jubel i storsalen nå, etter at jeg hadde gjort denne storartede entreen på scenen. Orkesteret våknet opp igjen og satte i med en heidundrende fanfare som gikk over i en lang crescendo av hamring og ståk mens røykmaskinene hostet og harket av all osen som spredte seg fra scenen - og flammekasterne sto i full fyr og flamme ut over rommet så det tok fyr i hanekammene til de nærmeste punkertrollene og de ble tvunget til å stupe ned i gryta til den sulteforede suppedragen, som øyeblikkelig slafset disse saftige godbitene i seg. Fyrverkeriet blusset opp under taket i hallen og eksploderte med dunder og brak og spraket og lyste opp hele trolldomen i det mest spektakulære og hypnotiserende og farvestrålende syn og spetakkel jeg noensinne har opplevd - mens svære flokker av ravner og flaggermus fløy rundt i sirkler og kraet og hvinte med demoniske skrik under hvelvingen i trolldomen mens de på gøy angrep bursdagsballongene så de eksploderte med høye smell så det knallet liksom fra maskingevær oppe fra taket - og mange av de drita fulle og omtåkede trollene fikk panikk og søkte dekning i orkestergrava og lortfontenen og den sorte gryte og overalt ellers hvor de kunne finne skjulested, i den tro at de var under angrep fra et rivaliserende trollfolk. Den besettende musikken lokket og dro alle de tusener på tusener av skapninger i domen ut i den forrykende dansen og jeg kastet meg helt vill av sinnsbevegelse og med århundrets go`sprell og rykninger i rockefoten ut på det tettpakkede dansegulvet sammen med Ullegrine og Tuppelulla. Og wow for en musikk! Orkesteret dundret i med en sinnssykt fengende og opphissende mikstur av julekonsert for pissetrengt bjellesau og babalaikaorkester i Bæ-dur, med full turbo og afterburner på bjellesauen - mens DJ-en samtidig kjørte en Dimmu Borgir - versjon av Byssan lull koka kittelen full i tredobbelt tempo i revers på sveivegrammofonen! Ved å spille denne kjente vuggesangen baklengs fikk den nemlig helt motsatt effekt, og folk ble spill våkne og helt råspeeda og klare for de mest utspeisa og gærne spillopper og heisasa på dansegulvet. Dette var et nyttig tips trollene hadde fått av kristenfundamentalistene i bibelbeltet i USA, som gjennom grundig og seriøs vitenskapelig forskning og nitidig religiøst detektivarbeid forut for etterforskningen mot rockegruppa Judas Priest hadde dokumentert at ved å spille platene baklengs kom det egentlige budskapet fra Satan fram! Som akkompagnement spilte et trehodet troll samtidig på tussefløyte, munnharpe og slurva med hvert sitt hode - samtidig som en av elvegnomene fra Gudbrandsdalslågen sveivet på ei falsk lirekasse stappet opp i endetarmen på den hylende Fossegrimen - og ei heks klunket solo med den lange nesa si på et klokkespill som omatt og omatt gikk KAADAANG! på trynet i ei bjørnefelle så klokka klang så fort vi sprang - mens Per Spellmann spilte via webcam med storskjerm over tronen i real time på ei avsagd harpe i vill slåsskamp med en geitebukk i fritt svev utfor Klinkastupet - der harpa ble traktert av Peer Gynt, som hamret den jamrende bukken i skallen med instrumentet mens han hylte ut en replikk fra Ibsens skuespill om seg selv; ``om jeg hamrer eller hamres, likefullt så skal der jamres!`` Alt dette skjedde i perfekt musikalsk harmoni og samspill med det nylig kidnappede englekoret fra den syvende himmel på full fleinsopptripp som sang karaoke til et knippe av Landstads mest mishandlede og maltrakterte påskesalmer i korsfestar-versjon, med trefoldig rocke-amen og halleluja-crunch i sluttrefrenget - sammen med hele det snyta fulle, steine og utflippa trollorkesteret i vill kokelimonke og ekstase på scenen! Det var de mest hårete og speisa og rocka rytmene jeg hadde hørt i hele mitt liv, det buldret og drønnet gjennom hele Trollheimen og hele veien nedover til Jotunheimen og Dovre og videre nedover Gudbrandsdalen og Setesdalen og utover hele Vestlandet og Sørlandet, og i andre retningen oppover Saltfjellet og Hålogaland og hele veien opp til Nordkapp. Ja rystelsene kunne merkes liketil i den stive og alvorlige hovedstaden, der folk også plutselig kjente hvordan det kriblet i dansefoten og strømmet til utestedene for å ha det gøy og slå seg skikkelig løs de også. Hele kongeriket Norge begynte å rocke til den eventyrlige musikken! Man kunne si hva man ville om trollene, men kjedelige det var de så menn ikke, og ingen slo dem i kunsten å lage skikkelig musikk med show og fest og haraball med hæla i helspenn i taket!

Først bød jeg opp den sexy og tiltrekkende Snehvit til dans, og vi heiv oss som gærne ut i den fullstendig surrealistiske, nei blidrealistiske, galskapen på gulvet - for alle var for oppgira og happy til at noen klarte å være sure nå - og vrikket og vred oss så vilt til de feite og besettende rytmene av trollmusikken at jeg fikk halve ryggraden ut av ledd og måtte få Espen Askeladd til å hjelpe meg med å få den på plass igjen, noe han gjorde med et velrettet Karate Kid-spark i ræva så jeg nesten lettet fra gulvet.

-Au thanx man! ropte jeg gjennom det nesten ugjennomtrengelige festskrålet. - Er du kiropraktor også eller? Eller fotballspiller kanskje?

-Nei, jeg har på meg de fete syvmilsstøvlene mine i dag bare!

-Å nå, ja det forklarer saken ... hehehe! Thumbs ... nei toes up man!

Deretter danset jeg skogstarantella med de like attraktive eventyrbabene Askepott og Tornerose, som hadde våknet av hilsenen min til trollene etter å ha snorket i nesten hundre år - og Askeladden heiv seg også med i de ville og herlige spilloppene sammen med oss. Det virket gudskjelov og takk som om den gamle tjuagutten var i ferd med å komme helt til hektene igjen og finne tilbake til sitt gamle muntre og fandenivoldske selv gjennom de begivenhetene som hadde funnet sted etter at jeg gjorde min oppsiktsvekkende entre på scenen. Jeg rappet og breakdanset som ei ape på rømmen fra Mengele Zoo og kastet meg med dødsforakt ut i alle mulige rare og fascinerende og morsomme danser der ute på dansegulvet. Først danset jeg hip hop med hæla i taket og tøflene i fjellveggen med dronninga til Dovregubben, og den gamle trollkjerringa var jo en ren støver til å svinge seg på dansegulvet, og ble så yr og fjollete av kåthet og begeistring at hun heiste opp skjørtet og danset can can på scenen mens hun avslørte at hun ikke hadde truse på seg, til vill jubel og applaus fra trollene. Deretter slengte jeg meg ut i en smektende smørtango med Smørbukk, etterpå cha cha cha med Alice in Vaterland - nei Wonderland ... så en kjapp liten samba med en loftsgnom fra Huset med det rare i, og en heidundrende boogie woogie med Frankenstein der vi danset så ville og gærne at monsteret gikk opp i sømmene og revnet slik at han måtte få førstehjelp og bli tråklet midlertidig sammen igjen med knappenåler og få kneppet skuldrene og bena på plass igjen. Deretter heiv jeg meg ut i en helt rå swing med Tommeliten der vi begge skeina ut og kræsja i en skikkelig krapp venstresving! Så en reinlender med reinsdyret Reinhardt, broren til Rudolf - så en stavdans med kjerringa med staven, deretter kostevalsen med en krokneset heks på kosteskaftet sitt, og så hardangerstev med grev Dracula, som betrodde meg at han akkurat hadde kommet tilbake fra Hardangervidda, etter et tidligere mislykket raid på Finnmarksvidda, utsultet og på grevens nei gravens rand etter at han ble fullstendig utdanket og kjeppjaget hjem igjen av myggen der oppe, som nektet å dele blodkvotene med slike snylter-blodsugere som han som ikke engang hadde fått konsesjon fra Fylkesmannen, fordi han strøk på HIV-testen da han gikk opp til blodprøven. Etterpå ble det vals med en vargtass fra Korvaniemi, og disco med en diskoskaster som nettopp hadde blitt disket for blod-doping da han sammen med Dracula ranet blodbanken på Ullevål Sykehus. Så jenka med en sirene fra Titan som lovte å hilse til Kurt Vonnegut, så rave med en pisse skev Tyrihans som delte ei tyristikke med nogo attåt med meg - og deretter ble jeg bare så stein og ravet og revet med inn i en slik ubeskrivelig lykke og beruselse av musikken at jeg glemte både tid og sted og heiv meg helt sanseløs og totalt uten hemninger ut i trolldansen med både hulder og hekser og riser, gode og onde feer og alle mulige andre slags merkelige og fantastiske eventyrskikkelser - alt fra engler og kjeruber fra den første til den syvende himmel, alver fra Neverland og kalver fra Nederland holdt jeg på å si - til fjøsnisser fra Toten, elvesfinxer fra Nilen, enhjørninger fra antikken, trehjørn ... nei tremenninger fra romantikken, renegater fra renessansen, fyllebukker fra rennesteinen, setesbudeier fra Setesdalen, geitebukker fra Geitryggen, Porgy og Bess fra Besseggen, jotner fra Jotunheimen, orker fra Orknøyene, riser fra Risøyhamn, tomter fra både nye og gamle tomter, tomser fra Tomsø, nei Tromsø, vetter fra Vetnedal, tusser fra Tussedal, nisser fra Nissedal, alver fra Alvdal, kentaurer, dverger, fauner, griffer, nymfer og satyrer, kjemper, kykloper og en over tre meter høy og råsexy og steinkåt pygmekvinne fra en hittil ukjent stamme av pygmeer som bodde under isen på Grønland og som heiste meg opp til seg og klemte meg inn til det kokvarme skjødet sitt og nesten voldtok meg der og da på dansegulvet, mens hun med et blunk og et lystig slikk om de sensuelle leppene stakk til meg en lapp med mobilnummeret sitt og klapset meg frekt på rompa. Dette var forøvrig verdens suverent største pygmeer, ikke en av dem var under tre meter høy.

De motbydelige sønnene til Dovregubben kastet seg også helt ville inn i dansen mens de desperat forsøkte å få tak i meg. Åpenbart hadde de fått ordre fra faren deres om å fange meg for enhver pris for å tilberede meg til bursdagsmiddag, men jeg var altfor kjapp og sleip for de treige trollbeistene og vred og vrikket meg lett unna de klamme favntakene deres.



Men da klokken nærmet seg tolv og festen og stemningen var steget til sitt aller høyeste og de klengete og innpåslitne trollbrødrene ennå ikke hadde gitt opp forsøkene på å arrestere meg og anrette mitt delikate og innbydende legeme til middag, ble jeg omsider pisse lei av maset deres og besluttet meg for å sette en stopper for trollfaktene deres en gang for alle. Jeg hoppet opp på scenen igjen, med en feiende flott armbevegelse utstrakt til Dovregubben og orkesteret og publikum som tegn på at nå kom det et heidundrande festlig og morosamt show som alle burde følge med på. Orkesteret stemte samtidig i med de feiteste riffene fra Nå skal vi skilles Johanne, i samklang med You aint nothing but a hound dog spilt baklengs med snabelen av en sørpe dritings mastodont som trollene hadde spadd opp fra isen på Spitsbergen og kickstartet nytt liv i gjennom magiske ritualer og sortekunster fra middelalderen - og dette ble mikset og trikset sammen med Kanon i D-dur av Pachelbel og 1812-ouvertyren av Tsjaikovsky, der Tjukke-Bertha, verdens største kanon, som trollene hadde knabbet fra tyskerne under krigen – akkompagnerte musikken ved å plaffe ut digre kanonkuler som kom fykende som livsfarlige prosjektiler gjennom salen ... og stakkars den uheldiggrisen som var så kanon drita at han ikke rakk å dukke unna! Dette surrealistiske konglomeratet av en komposisjon kalte de Happy deathday to you, og var en låt de pleide spille for alle viktige gjester og personasjer som de hadde tatt til fange i trollsalen og som ventet på å bli henrettet. Og nå hadde de altså planlagt at det var jeg som skulle i graven og anrettes til gravlik! Men dengang ei, ikke hvis Jappe Snetass kunne forhindre denne graverende planen...

De teite og intetanende trollgutta fulgte som ventet etter meg opp på scenen - og jeg tok et par elegante dansetrinn mens jeg poserte og gjorde meg til for publikum og showet litt off, til vill applaus fra englene og de andre tilhengerne mine blant fangene. Så snudde jeg meg lynraskt rundt og tuppet den yngste sønnen pang pine polakk i pungen med et alle tiders salig lyskespark med dødelig tåfislukt og flikk flakk tresko med oppoversnei i balla slik at beistet feis rævhullet i vranglås i underbuksa - og serverte deretter den fæle trollpeisen en svinevond sidelengs saltomortale med nesegreip og dobbel tjuvknekk i nakken samt et knallhardt bondebukk i pannebrasken til dessert! Det bestialske trollet sank jamrende ned på scenegulvet mens klappsalvene runget fra englene og resten av fangepublikummet. Jeg tok deretter sats helt fra tærne og opp og tildelte den mellomste sønnen et susende knokeklask med tredobbelt kjakeskjelv tvers gjennom den råtne og illeluktende tanngarden så han ble varig og uhelbredelig ganeskakk og kronisk sippesigen og gumleslapp i underleppa! Denne nydelige uppercuten ble etterfulgt av en springskalle med rennefart og trippel innoverskru midt mellom øya på det eldste utysket så parykken løsna og seilte gjennom trollsalen og landet midt i tallerkenen til bestemora til Dovregubben, som bare slafset i seg hele herligheten med hud og hår i den tro at det var rasshølet til en fjøsnisse de nettopp hadde fanga, nærsynt og stokk døv og elendig som den gamle heksa var! Jeg fortsatte med en særdeles brutal og grisevond beinkrok med balletak og et ekstremt leit og vanskelig finnegrep i rasshølet samtidig på to av trollbeistene, mens jeg tok en flygende mare med dobbel salto og innlagt rompesmelle med uutholdelig illeluktende fjertlukt og bøyde meg lynhurtig ned og feis livskiten av det tredje trollet - og avsluttet med å trekke ut av ermet en smygende hare med utlagt tarm og bjellene i fatle som jeg stappet ned i vranghalsen på det første trollet så det kvaltes. Deretter sleit jeg med et skikkelig brutalt pungrøsk understellet med testiklene og hele herligheten av uhyret og hamret den steinharde ballebatongen i skallen på det andre trollet så kraniet revnet og det falt steine dau om på gulvet det også. Til slutt grep jeg med triumfens kjempekrefter de tre trollene i hver sin hale og virvlet dem opp i lufta og slengte dem med et gedigent plask ned i hølen til Midgardsormen - som i samme øyeblikk buktet seg opp til overflaten og jafset i seg godbitene med et sultent vræl så sjøen flommet over og fosset i svære bølger inn i trollsalen, mens hele trollforsamlingen svaiet bakover og ramlet pladask på ræva av sjokk og overraskelse! Dronninga skreik daumannsmål og stripisset i serken av angst ved synet av det mytologiske uhyret som etter så mange tusen år hadde dukket opp i dette skjebnesvangre øyeblikket og truet med å sluke hele bursdagsselskapet - og Dovregubben feis så kraftig i underbuksa av forskrekkelse at bremsesporene skrenset ut av trusa og sklei på trynet hele veien fram til Midgardsormen der den infernalske fislukta bremset monsteret i dets forsett om å invadere Dovrehallen og slafse resten av gjestene i seg! Til aller sist avfyrte jeg et slengkyss med ekstra velgjørende og velplassert smaske-effekt til min nye venn Midgardsormen og avsluttet showet med et elegant hallingkast i Bokløvstil til tjue i karakter og landet med et fjellstøtt telemarksnedslag helt nede på sletta foran tronen til Dovregubben, akkurat idet den siste salutten fra 1812-ouvertyren smalt fra løpet til Tjukke-Bertha! Kula pløyde midtskill i tupeen til stortrollet så flasset sto som en glorie rundt skallen på ham, for deretter å rikosjettere i fjellveggen og treffe Midgardsormen midt mellom øyelokkene så uhyret bare datt på ræva ned i hølen og forsvant med et langt rallende grøss ned i dypet, for aldri mere senere å bli sett! Der foran tronen rev jeg av meg et bukk som takk for forestillingen til kongetrollet og klemte samtidig av meg en øredøvende fis så prektig og velbehagelig at prinsen til Askepott reagerte med en alle tiders ufrivillig ståpikk i underbuksa, og avslørte dermed til brudens forferdelse at han var skaphomse - mens den senile oldemora til dronninga til Dovregubben satte i et høyt rop av salighet og glede, i den lykkelige tro at det var mora hennes som stekte lyngrøkt dvergemøkk fra Jotunheimen i pyttipanne til henne, slik hun pleide å gjøre da hun var lita trolljente.



Det gikk et høyt gisp av forbløffelse gjennom trollsalen etter den frekke avslutningen min!

Hele den fantastiske forestillingen hadde tydeligvis gjort enormt inntrykk på trollforsamlingen, som hadde fulgt slagsmålet med store oppsperrede øyne i taus vantro og sjokk, og nå falt fullstendig til stillhet igjen. Til og med orkesteret var helt lamslått av forbauselse og glemte å spille mere – og det ble taust som i graven ... ja enda stillere; som i orkestergraven etter at dirigenten falt ned i gjørma. Det var dødsstille i salen en lang stund, det var så man kunne høre en knappenål falle ... og med ett hørtes faktisk en knappenål som falt! Det var den siste knappenålen som holdt hodet til Frankenstein sammen med kroppen hans. Skallen til uhyret ramlet rett ned i gryta til suppedragen der den øyeblikkelig ble griljert og slukt med hud og hår og parykken og hele sulamitten. Men ingen av tilskuerne maktet å reagere på denne surrealistiske hendelsen - de sto bare som spikret til gulvet og måpte og var bare parkert borte vekk i en helt annen verden. Tilsynelatende hadde hele trollgjengen mistet munn og mæle over det spektakulære showet mitt der jeg hadde tatt knekken på avkommet til Dovregubben og dermed ødelagt hele arverekka og framtiden til slekten hans. Jeg sto der foran stortrollet med et utfordrende uttrykk i ansiktet mens jeg ventet på ett eller annet utbrudd eller reaksjon fra uhyret, men han satt bare som paralysert, sammen med den like fortryllede dronninga. I øyekroken så jeg de to suppene stirre på meg med en blanding av sjokk, vantro og beundring i blikkene - dette hadde de nok ikke trodd om Jappe Snetass nei hehehe!

Den skjebnetunge stillheten ble plutselig brutt ved at dørene i gjøkuret over tronen til Dovregubben sprang opp og en spill levende gjøk kom flaksende ut og begynte å breakdanse til fugledansen mens den rappet koko koko tolv ganger etter hverandre. Klokken var altså nå tolv på natten og vi var inne i den magiske midnattstimen der alt ...absolutt alt, kunne hende...

Dovregubben kvapp til og våknet fra trancen og kikket rundt seg med uforstående øyne. Så var det som om han kom helt til seg selv igjen og husket hva som nettopp hadde skjedd rett foran øynene hans. Han reiste seg opp fra tronen i all sin fryktinngydende velde, og satte i et brøl av harme som gjallet gjennom hele fjellet, mens han rettet en pekefinger dirrende av vrede og bebreidelse mot meg.

-What the fuck, hva i pisse kokkolabba hønepakk i Hakadal og smaske og tynsuge den skampulte bollemusa til en hamster i barselnød er det du tror du driver med ... din nedsnedde jævla sumpmikkel og forspælte elendige hestekanalje i helvete der du står?! utbasunerte han med en stemme som skalv slik av fortørnelse og argsinne at parykken til dronninga grånet av skrekk og visnet på et eneste øyeblikk. -Hvem faen er du og hva i fytte vanhellige ståpelsen til et gjenferd på svøm i finskebukta kommer du her og spolerer bursdagen min for ... og ... og ... og har den uhyre frekkhet å drepe sønnene mine attpåtil, din knepulte lille kuk-rakker og satans morkne markspiste trehjerne i gorradassen der du er?

- Guds fred og sjokkedorisei i finstoga far! bukket jeg galant med en unnskyldende mine til trollet og nikket og smilte høflig og vennlig til resten av trollforsamlingen i håp om å roe ned det illsinte stortrollet med mine fine og ridderlige manerer og aktverdige ord og hensikter. Skjønt jeg hadde store vanskeligheter med å holde maska og ikke måtte snu meg unna og brekke meg, for det gamle uhyret hadde ikke pusset tennene sine på mer enn elleve hundre år og stinket så fælt av dårlig ånde at nesa mi pådro seg akutt slimhinnebetennelse, åndenød og varig svekkede snuse-evner under påkjenningene.

Jeg henvendte meg så til dronningen og bukket like høflig og elegant til henne.

- God aften og Herrens hug og herlighet i bua mor! Tissleis gjeng det med godsprekkjen? spurte jeg og nikket ned mot tronsetet, der dronninga ennå satt og badet til knes i sin egen urin. Før hun rakk å svare fortsatte jeg: -Eg ynskjar Dykkar Grasaligheit ein gild og framifrå aften med klokkeklang i finstakken og eit forrykande dundar og heisaparty med knærne solid planta i håndstående i fjøsveggen, gebisset sklidd fast til trompeten i storstoga – og full rock n`roll og haraball i hola with the balalaika bergtroll orchestra på snørra i orkestergrava!

Dronningen fnøs usikkert og vred seg i tronstolen og visste visst liksom ikke helt hvordan hun skulle reagere på denne hilsenen.

-Og hva var det du sa du het igjen? snøftet hun.

- Ærede herskap! Mitt navn er Jappe Snetass den tørste og jeg har kommet hit kun i det ydmyke ærend for å anmode om husly for natten på denne ærverdige herregården, og slett ikke for å egle eller stride med noen! Sorry med dette kjedelige opptrinnet med gutta dine kjære herr Dovregubbe, men det var jo de som begynte å kødde med meg først da...

– Hæ ...?! Hva sa ... hva var det du sa? buldret Dovregubben med et mistroisk og uforstående uttrykk i ansiktet.

- Mitt navn er...

-Jada jada jeg hørte hva du het, men det andre du sa ... om hvorfor du har kommet hit?

- Altså ja ... jeg har kommet for å søke om husly for natten, for det er jo ganske kaldt å ligge ute og dessuten...

- Husly? For natt ... hehehe?! Har du kommet hit for å be om husrom for natten hahaha?! skrattet det støgge møkkatrollet så nesa ble enda skakkere på det og det visst glemte helt å være forbannet mere over at sønnene var døde, mens hele hoffet plutselig eksploderte i de mest hysteriske og trillende og sinnsvake latterkuler så hele trollfjellet begynte å ryste og skake av lydbølgene.

-Jada hehe ... javisst har jeg...

-Han har kommet hit for å ... hahahaha ... næææ? Han ... han har ... han har kommet hit for å be om husrom for natten hæhæhæhæhæhæhæhæ??!! hørte jeg trollene hikste og hulke til hverandre og peke på meg mens de holdt på å le seg skakke fordervet. Latteren som runget gjennom fjellet var så smittsom at jeg nesten ble revet med selv også, og da jeg kikket bort på miss Tuppelulla Springstep den 1 av New York og Ullegrine Kathrine Hareglam så jeg at de måtte beherske seg for ikke å sprute ut i krampelatter de også - så dumt og absurd og helt på trynet hørtes det ut det jeg hadde sagt, nå når Dovregubben fremstilte det på den måten. Selv englene og alvene og de andre eventyrskikkelsene som trollene hadde tatt til fange brast ut i de mest trillende og ubeherskede latterkuler så de holdt på å drite på seg, og plutselig tippet hele puletreet over og falt med et svusj ned i salen og parterte huene av halve flokken med bergtroll som sto og mesket seg med avføring ved fontenen - fordi erkeengelen som var tredd på toppen av treet ble revet med av latterbølgen han også og ristet så mye av innestengt fnising og knising at gebisset gikk i vranglås og lattersalvene forplantet seg hele veien ned til ræva, som brast ut i en slik rompesalutt av latter at hele treet begynte å svaie og ramlet over ende. Engelen falt ned i barbecuen der han vekket opp den senile suppedragen som trodde det var barndomskjæresten hans som han så lenge hadde vært avstandsforelsket i men aldri noengang fikk, og som nå endelig kom for å erklære ham sin kjærlighet etter tyve tusen år - og ble så begeistret og elskovssyk at ilden strømmet helt ukontrollert ut av gapet på ham mens han siklet uhemmet etter sin elskede, så det oppsto full fyr og flamme i bukseræva til engelen. Trollene slo seg på knærne og hulket og skrek av ondskapsfullt gapskratt mens kikket de over på meg der jeg sto som en annen tulling og måpet av det bisarre opptrinnet med engelen og suppedragen - og lo enda mere mens de slo seg hysterisk på knærne, og et par av trollene regelrett bæsjet i buksa av latter.

Jeg kjente hvordan jeg formelig krympet der jeg sto - og mistet med ett slag all den selvtilliten jeg hadde erobret meg gjennom det fantastiske showet jeg oppviste da jeg tok knekken på de tre sønnene til stortrollet. Nå var hele denne helteglorien som ved et trylleslag blåst av meg på grunn av den dustete forespørselen min, og jeg fortonte meg utvilsomt som århundrets klovn og kronidiot for både trollene og fangene der jeg sto og utbasunerte at jeg søkte hotellrom for natten på dette skumle og livsfarlige stedet.

Alle kniste og flirte og skrattet som gale av meg en lang stund der jeg sto som en annen fjott og ikke hadde snøring på hva jeg skulle kunne foreta meg for å snu denne katastrofale utviklingen. Bare det velsignede Jesuslammet lo ikke, det sto i stedet og så på meg med et uutgrunnelig blikk fra sine dype og milde og fredsommelige øyne.

-Fytte rompeskrall i brakka og fnurum fneifnøys-gomorn med apefnatt på setra ... HALLAI!!! brølte Dovregubben plutselig, med en røst så unaturlig og skremmende at hemorroidene mine dreit rett på seg og eksploderte med dunder og brak i bukseræva mi, og rikosjetterte deretter lenge i siksak med ekko og etterskjelv i underbuksa - mens uhyret niglodde meg intenst inn i øynene med et heller illevarslende slikk om munnen. Med dyp interesse noterte han seg de avslørende smellene av redsel i trusa mi - før dronninga hans fortsatte å hyle med en hysterisk røst som fikk det til å skjære av gru gjennom kjøtt og bein i hele den arme skrotten min.

- Snuble sumpetass tå jafsa kostebassebei i halvgluggur på snurumsann likså gørrfniseri av gjørmespinn med hostegomorn og baskesleng-sjallai på nesa i sjarken ... og samstundes strikke snesko og dytte grisesnerr med fyrismell i balja boy!

-Hva? spurte jeg uforstående, men ble avbrutt av dronninga, som fortsatte med en ny salve med det samme forunderlige trollsnakket.

-Tappe luripeis med sjalottkarameller lukti rapptassen pao ein sidrompa bjønnekalv i bråhugum so tjeringa kokka buksefadervår i kottet til han Waldemark Styggbaljom i Hakkebakkelia ... HÆÆÆÆ?!

- Nei nei det ... altså jo vi bare ... forsøkte jeg ydmykt å forklare uten å forstå bæra av den tøvete remja med pisspreik som den fæle dronningmerra brast av seg, men ble straks avbrutt av et annet troll som var om mulig enda mer skrekkinnjagende og vondt å skule til enn de andre. Det var Gammelstøggen i Gropa sjøl.

- Drekk o hoi o sugerull-balalaika med babybadleknis og Nøtteliten i full klinekamp med Jesus om morran på føggelbrettet ... og kost finbuksa av ei gran-ape i Kvinesdal so gnellflapp ein jugemolefonken og runkevill bingodesperado rakt i skrotumen tel rausokkaren hennar mor medan ho bnelle bnuskebnakk, bite silkesnerr og klippe kattepeis på ei klippe der gromguten fnisar cannabis-halleluja i stua!

- Du kan pille trefjes i bøtta og patte froskesnørr i sønnavind og hils Alf Wiedersen med trefoldig amen og æddabædda-farvel i rompestorm til den støgge trollkuken din du din kokfucka aftenfjott i fille sprøbein før jeg kakker fletta av deg ... begynte vesle Ullegrine til min forbauselse å rope, men ble avbrutt av et hastig tupp i ankelen av Tuppelulla. Alle de stygge trollene brast ut i et brus av fortørnelse over tomatsuppas frekkhet mens Gammelstøggen klasket nevene sammen av sinne og svarte med et skremmende raseriutbrudd der han formelig spyttet ut en befaling til Ullegrine om å stagge den uforskammede og obsternasige kjeften sin.

- Tei stille med deg og kop den fule glugga di igjen pumpkin ... du lyt fanden sulle meg ikkje preika slikt forbannade nedsnedd sludder og visvas her i storstoga til Dovregubben du di dølle lille gorrsugde dass-Dolly, elles skal eg faen tykje meg læra deg å pakke plapra igjen, og vise deg eit ganske anna sprell med godnattfis og rompesmatt i bukseræva på deg lille frøken! ropte han og satte i et vræl så fælt av fortørnelse og sinne like opp i ansiktet på den tapre vesle suppa at hun besvimte igjen av skrekk.

- Lik ein himmelsugd, tissehissig krøttertarzan på trynet i vogga, med joletreet fullt av sudlehalloi og blodskambefengde sirkusbudeier med finsveis i dotten som flippa bananas i køya høgt oppi Rocky Mountains, og kaukar svingstanghallo om morran i sneskavlen der slimon pølsekladd i nesa sit og geipar i seg vassgraut - og kor ein vafleskakk singlemikkel med akuttfis juksepang og erta-berta kanon i ræva koke lasso og badlar sjokkedorisei åleine i fjosarholet med fjøla si ! Deeeiooo og sjollahopp sjollahei i bekken baby! fortsatte Gammelstøggen truende og stirret på meg med blodtørstige øyne mens jeg sto med åpen munn av forbauselse over det arme tullpratet som det gamle skabberakket drev og vrengte av seg. Gammeltrollet gliste så rått av ondskap når det oppdaget hvor lamslått jeg var at Ullegrine som nettopp hadde kommet til hektene igjen pissa seg ut så det sang trefoldig ave maria med goodbye og fadervår i stakken.

Jeg forsto nå omsider at trollene visste etter den overbevisende demonstrasjonen der jeg hadde valset opp med de tre sønnene til Dovregubben at jeg var for sterk og tøff og veltrent i kampsport til at de kunne touche meg fysisk uten å risikere å bli drept eller lemlestet selv under kampen, og at de i stedet satset på å gjøre meg spik spenna kanon coco tullball og crazy i planeten med alt dette underlige trollsnakket, slik at de kunne få kontroll over meg og ta meg til fange og leske seg på den rene og uskyldige sjela mi i all evighet slik sånne uvesener jo har for vane å gjøre når de greier å lure en stakkar inn i ondmakta si. Jeg hadde nå selvfølgelig ikke annet valg enn å ta meg kraftig sammen og riste av meg skammen over å ha gjort meg til latter med det tåpelige utsagnet mitt der jeg ba om ly for natta - og svare med samme mynt for å forsvare meg, enda jeg jo egentlig faktisk bare hadde kommet i fredelig ærende for å ta meg en fest og samtidig be om et enkelt lite husvære for natten, og slett ikke ønsket å krangle eller stride med noen. Nå var det livsviktig at jeg greide å snu stemningen slik at jeg kom på offensiven igjen ... før det var for sent!

- Heia på deia du slappe elendige bukettmikkel i drittbingen der du ruler, gå og dask tomskallen din i den nybarberte kusa på ei præriehøne, ellers skal jeg pisse di gnellsøster på trynet ned i trolldynga og vise henne hvor staken skal stå, og etterpå tørke meg i ræva med mor di på lillejulaften! ropte jeg lukt opp i trynet på Dovregubben, med en myndig stemme som gjallet med et imponerende drønn gjennom hele trollsalen og som jeg håpet ville gjøre inntrykk på trollpakket. Så fortsatte jeg;

– Gakk deretter hen og føkk ei badleku i tassen og stapp eit skli-fadervår av den gra-salige prestepeisen himself i Den Høyeste fillesky lukt opp i tarmen på ein gyngehest i dicke-dynga dude - for hvis ikke skal jeg skalle nepa di i spagat og tippe sveisen av deg just like that, og etterpå plastre deg loddrett oppetter leveggen på den mest lortbedritne og nedbæsja utedassen i Rondane nasjonalpark!

-AAAARRRRGHHHH! vrælte Dovregubben av raseri over frekkheten min og gaulet og snerret så grufullt med det mest vanvittige og uhyggelige brølet jeg noensinne har hørt, at hele Trollheimen rystet og skalv så det drysset fra vegger og tak og hvelvingen truet med å ramle ned i de arme skallene våre. Det for et langt grøss av angst og forferdelse gjennom hele trollbølingen da de hørte dette. De hadde nok ikke trodd at trollkongen deres var i besittelse av slike vanvittige, dommedagsaktige krefter. Men jeg kjente til min lettelse at dette utbruddet, hvor imponerende og rystende det enn var, likevel ikke gjorde videre inntrykk på meg - at jeg sto han av som ingenting nå og allerede var blitt så herdet og garvet i dette gamet at det fantastiske raserianfallet bare prellet av på meg. Det faktum at jeg sånn uten videre hadde greid å mobilisere mot og krefter til å svare tilbake på angrepene til stortrollet hadde allerede hatt en mirakuløs effekt på selvtilliten min, og jeg bare flirte trollstyggen rett opp i trynet med et frekt og utfordrende grin om kjeften. Dronningen overtok nå føringen av psykopreiket da det var innlysende for alle at Dovregubben ikke greide å skremme meg mere med argpratet sitt.

-Hviske tasseball i trøya baby og skumme konglemakk til knes i apeslummen med deg din amenslappe filleronker og stupbedrita tøysesullik der du står! Gjeng berre avgarde du din arme patteslappe kofseklovn og sleik cunte-sloen av eit lite lam so sit på høyloftet og leikar sildretiss med snabelen sin! hveste det heslige og frastøtende dronningspetakkelet.

- Næmen Sinnelur Askepels då? fortsatte søstra til Dovregubben og kastet et mordlystent blikk på meg. - Det skal Jappe bare sniffe en lang salve med hønsefis i og deretter tippe det gilde snørrgiret sitt i en bunch med kalvepulte seirullader og knippe knallfaderullan i søppeldynga der ein utslegen og sengemigen sørpe-indianer med tassetullsyltetøy i underbuksa og jippihoi-suppekrem i kappa kviskrar fullstendig syngepaff og buksetom i baken under morgenandakten. Du lyt heller sagge trekopp i lia og steppe hønevals med slagsko i utedassen boy og ikkje verte so spellfordervade urveslapp og sippesigen i glugga!

- Ule lampeskakk og bjeffe basselompegøy i kofta di med bombeglam i øyet ... begynte jeg, men ble øyeblikkelig avbrutt av et knurr fra et forferdelig utseende utyske bak meg.

- Hahaha no way din lille sukkebukk, heil og likesæl du rangelskeive slakke voggaplaskeboy! Berre gakk deg avgarde sjøl du Jappe Snetass og renn salamisnabben rakt i rasshølet på ei reinsimle med hulkepiss i øyet åt gurimalla i berget det grå! kom det fra dette andre trollet som akkurat hadde ankommet. Det så så grusomt ut at selve storfjellet regelrett skalv av dødsangst når det beveget seg, og angstvibrasjonene forplantet seg deretter helt ned i jordens indre og manifesterte seg i jordskjelv og vulkanutbrudd på andre siden av kloden!

- Knask snørretrim i bua anytime dude og sug meg på tuppa i Hadeland and see if I care! Kle ei juletruse på sugga mens a stille og med andakt slikke kattespy av ein tittegnom som direkte klangeblakk i buksa vreng av seg ein diger gørrefis so det skjelv snippsnappkrem i rompeflokken i stua hahaha! Grøsse kalvelik og flekke hulkebrus i brakka og blokkere fletta på ein pølsemikkel som full av ronkehåp spar en lofottorsk med sligum fudlesmell og kripella fyllesaus ned i gryta and get the hell outtahere! lød det fra farbroren til Dovregubben med et hest langtrukkent vræl som surklet av ren ondskap i brystet. Dette trollet var så atalt at alle rævhårene på Kambodias siste gammeljomfruer visnet av skrekk en gang det bare så mye som hadde stukket nesa si innom bingohallen deres i Phnom Penh!

- Ja bare shake rock n`roll med sippetiss i trusa og slangeklang i bøssa di nå du gæernjobale klamme sleskepeis, du so knabba finserken til a Joaline Fjulumsvang mens Jeeezuz den hardbalne deiiiooo-pricken gikk horror-bananas i barræva på trynet i Getsemane. Og kosta smørbrød med gulpesnørr og flammer i buksa på han Juliander Snausagrim som slikket småsei i ræva på ho fittelise der ho slamra puppa i bakken bak loppemarkedet på Påskeøya so rasstappen brakk og a ikkje vann å sno seg i hola. Kyss den gjeve musa di i morgenvind og klikk ein suppesliten koftecowboy skakk på mørkeloftet baby og snyt etteråt ei nedsota plattfot-budeie gorrpladask med apetripp i trappa og boblebang i nesa der a baskar buldrehurra i bekken! freste et hulder som var så motbydelig at det ikke torde se seg selv i speilet av frykt for å bli gal og gå og henge seg av synet.



Jeg innså omsider at overmakten rett og slett var for massiv og overveldende tross all min standhaftighet og kamplyst, og at jeg var i ferd med å tape psyko-leken mot trollene. Jeg hadde nå ikke annet valg enn å dra frem det aller siste trumfkortet mitt, det som aldri noensinne hadde sviktet meg uansett hvilken vanskelig og lei situasjon jeg hadde rotet meg bort i her i livet. Ja unntatt den gangen jeg havnet i slagsmål om ei lerke hjembrent med en av de seigeste, strieste og mest mannbiske gamle tenorene og rorbu-knarkene i Berlevåg Mannsangforening - da måtte selv jeg bite i gresset for den stygge og mannevonde bannskapen, de sjofle og ukristelige finneknepene og den heftige og begeistrede kampviljen til den gamle vriompeisen.

- Men de ti bud ... dem husker dere vel grabbar? hvisket jeg i en hemmelighetsfull og konspiratorisk tone og blunket til trollene. I det samme jeg sa det satte Jesuslammet i et høyt brek av lengsel og sørgmodighet og en utstoppet kjerub ble plutselig spill levende igjen og frigjorde seg fra ramma si på veggen og fløy i en liten sirkel over meg før den oppløste seg og forsvant i løse lufta. Flere av trollene satte i et uvilkårlig grøss av sjokk og overraskelse mens englene jublet høyt av salighet over dette fantastiske tegnet.

-Hva var ... hva var det du sa? spurte Dovregubben med et forundret uttrykk i trynet over det merkelige som skjedde, mens han lente seg fram for å høre hva jeg hadde sagt.

- Jeg sa, de ti bud, dem husker dere vel godt, ikke sa...

- De ti bud??!! ropte alle trollene i kor mens de nesten ramlet på ryggen av skrekk og det ble helt dødsstille igjen i trollsalen. Bingo! Point blank! Der satt innertieren! Hurra! Opplagt var de teite trollene livende redde for de ti bud, akkurat som jeg tenkte!

- Japp de ti bud ja hahahaha og atter ha dere slappe elendige filletroll! lo jeg etter å ha konstatert den avslørende reaksjonen til de skrekkslagne uhyrene. Høylytt mumling begynte å høres fra alle englene og de andre fangene, og de kikket med forventningsfulle blikk over mot meg mens de flagret håpefullt med vingene og klappet henrykt i hendene.

-De ti budene ja?! nikket en av erkeenglene og himlet med øynene mot himlingen slik bare ekte himmelske vesener fra Himmelen kan himle. – Selvfølgelig! Hvorfor har vi aldri tenkt på dem?

-Å gudameg Jappe! Kan du de ti bud du altså ... o fioline vakletang i Sinai altså! Da er vi redda da eller? jublet Ullegrine og heiv seg rundt halsen min av glede og forhåpning.

-Å for en helt du er gutten min! kurret Tuppelulla. -Det var det jeg skjønte innerst inne hele tida, at dette kom du til å fikse! Jeg bare visste det! Å gurimalla altså som jeg digger deg...

-Jada, hehehe det var da min minste kunst det hehe, kan da vel skjønne det atte...

- Et øyeblikk her! kauket dronninga og stirret med en truende og triumferende mine ut over trollforsamlingen. -Vi er da ikke redde for de ti bud mere nå vi, er vi det da folkens ... ikke etter at det nesten ikke finnes kristninger på jorda mere! Det vet dere da!

Det brøt ut høylytt mumling og forvirring i salen etter dronningens tale, og mange av trollene snerret eller lo med truende geberder og stygge brøl bort mot meg - og det oppsto snart etter samstemmig hoderysten og forsikringer om at neida, de var da selvfølgelig ikke det minste redde for noe sånt skitt og lort som de ti bud de nei! Hvordan kunne jeg tro noe så dumt da haha?!

Å nei og nei, da så det ut til at dette våpenet var ubrukelig after all ... faen hva gjorde jeg nå?! Nå var gode dyr råe! Nei råe dyr gode! Nei gode råd dyre!

- Nei, men ... men dette er ikke de ti vanlige budene! ropte jeg desperat. - Jeg ... jeg ... jeg er nemlig bibelforsker og har nettopp oppdaga ti hemmelige budskap i Bibelen i tillegg til de ti andre budene!

- Du har det ja? Hemmelig buskap hæ? Hahaha ... av hva da ... av vest-syriske ørkenhamstere på flatfylla i Jeriko? Eller kanskje en flokk med alterpulte påskelam på rømmen fra sodomittene i Sarons dal hæhæhæ?! ropte ett av ungtrollene som kjapt hadde kommet til hektene igjen og godtet seg frekt og freidig når det skjønte at det ikke hadde noen grunn til å være redd for de vanlige ti budene lenger.

-Beeehehehehehe! satte Jesuslammet plutselig i med et høyt og langvarig brek fra buret sitt, og alle trollene holdt på å le seg karve fordervet. Det hadde så spe og rørende liten barnestemme liksom, det kunne ikke breke med et skikkelig bæææ engang.

- Jeg sa budskap, ikke buskap! Lær dere å høre etter når godtfolk av kristenmanns blod snakker, teite tullete trolltøyter dere er!

-Og hvor i Bibelen er det så disse hemmelige budene står? spurte dronningen hånlig. –Ta og opplys oss arme uvitende hedninger om det hvis du kan da hehehe!

-Ja det ... det skal jeg nok! Dont u worry mor! De står eh ... de står rett etter Apostlenes gjerninger ... i ... i apostle ... eh postle ... i post ... i Postbudenes ugjerninger!

-I Postbudenes ugjerninger?! utbrøt dronningen mens latteren runget blant trollene.

-Hva slags ugjerninger var dette da? At de stappet postkassen til Jesus full av reklame som han ikke digga? ? Eller kanskje du tenker på postbudet i Budbringeren, som drev og snokte i andres brev? Eller er det drapene til han seriemorderen Son of Sam du mener, han var jo ansatt i posten i New York?! skrattlo Gammelstøggen i gropa.

-Nei forresten ... i Trollungenes misgjerninger kapittel 666 var det!

-OK få høre de ti nye budene nå da og slutt og drit deg ut mere din fjott! Let`s see what you got boy! forlangte Dovregubben og lo og flirte seierssikkert over til trollundersåttene sine. Det var tydelig at verken han eller de andre trollene trodde noe på meg, men gjerne ville høre de nye budene slik at de kunne få noe å le av.

Jeg vaklet litt og nølte og var på nippet til å bare prøve å stikke av, for jeg hadde jo selvfølgelig ikke funnet noen hemmelige bud i Bibelen, det var bare bøff - men etter å ha vurdert de ikke-eksisterende mulighetene for en vellykket flukt innså jeg at jeg ikke hadde annet valg enn å forsøke å improvisere og finne på noe i farten.