9-ende avsnitt i universets suverent mest hårete eventyr er her!

De to suppene og jeg kikket oss omkring med stadig mer undrende og vantro blikk, og ble mer og mer mismodige og skrekkslagne over det vi oppdaget.


Det sto pæler overalt med tilfangetagne mennesker og andre underlige vesener surret fast til disse stokkene. Noen av fangene ble torturert langsomt ihjel, fordi trollene syntes kjøttet ble mer mørt og velsmakende da. Dette fikk jeg senere vite hadde noe å gjøre med mengden av adrenalin som ble frigjort i cellene under angstanfallene - akkurat slik det skjer på restauranter i Kina med hunder som holdes i bur som langsomt senkes i vann mens hundene skriker av redsel fordi de forstår hva som er i ferd med å skje med dem.

Alle som ville kunne komme og piske og pine disse stakkars fangene på andre ondsinnede og utspekulerte måter, dette var noe som trollene forlystet seg med hver eneste dag.
Uhyrene likte å høre når fangene skrek av smerte og lidelse, det var som den lifligste og mest underholdende musikk i ørene deres. Digre riser riste fangene på rompa under troll-andakten om morgenen med svære ris av rosebusker fulle av torner, og andre troll brukte juletrær til å rundjule fangene med mens de tvang dem til å synge at jula varer helt til påske. Det var det eneste slike juletrær dugde til mente de; til å jule folk med. Så når Dovregubben inviterte til fest hadde de alltid et helt orkester av fanger som ble pisket med kjettinger og stukket med høygafler og slått og kløpet og hudstrøket med glødende stenger og tenger og skambanket rundt ørene med svære juletrær som trollene hadde rappet fra plassen foran domkirken i Oslo og Trafalgar Square i London - og ellers pint ihjel på de mest fantasifulle og hårreisende måter. Til denne sangen danset de ville og gale av opphisselse, og det endte alltid med et gigantisk masseslagsmål i ballsalen av troll som drepte resten av fangene og noen ganger også hverandre av pur moro og mordlyst når de gikk helt bananas over alle støvleskaft av hengslene på viddene av berserkertrang.

Et helt kor av slike fanger som ble pisket, torturert og lemlestet på det mest horrible og forferdelige hylte nå med de mest hjerteskjærende og opprørende skrik til låtene som orkesteret framførte, mens røyk og damp freste fra scenen. Røykanlegget var også konstruert av trollene selv og besto av alver som hadde fått hamret frosne røyksopper opp i rompene og samtidig blitt foret med gjæret ertersuppe, og deretter ble de skremt med forskjellige trusler av trollene under konserten slik at de feis i buksa av skrekk så frostrøyken sto i svære skyer ut av rævene på dem.

-Holy shit! utbrøt Tuppelulla og holdt seg for ørene da hun hørte den forferdelige musikken. Hun ble straks irettesatt av et av vakttrollene som med et forferdet uttrykk i ansiktet forbød henne å bruke slike stygge kristne banneord som holy der i trollgrotten. Han påstod til min interesse og forbauselse at han fikk kraftig hodepine bare av å høre et så forferdelig ord, derfor var slike fraser strengt forbudt i Dovregubbens hall, og hvis han hørte noe lignende igjen skulle han røske kjeften av Ullegrine.

Et annet bur var fylt med engler som trollene hadde fanget under et frekt og dristig raid i Himmelen, der de hadde kidnappet hele engleskaren like for nesen av Gud fader personlig mens den gamle duden nei guden satt og halvsov og snorket i gyngestolen sin og drømte om de gylne tidene da han i sin morsomme ungdom gikk omkring på Jorden og pleide omgang med sine favoritt-skapninger menneskene, som han hadde masse gøy med når han for eksempel sendte sin yndlings-engel Satan ned til Edens hage og lurte dem til å spise av Kunnskapens tre slik at han fikk påskudd til å lempe dem ut av paradiset -eller lot dem omkomme i syndfloder og sendte lyn ned i ræva på dem og utslettet byene deres når han ble lei av alt spetakkelet og festingen deres i Sodoma og Gomorra og ikke fikk sove.
Disse englene ble mishandlet og pint så det var en lidelse å høre på, især likte trollene å piske dem på korsryggen for å ydmyke dem enda mer og demonstrere hvordan de foraktet det hellige kristne symbolet korset.

Dessverre for englene var de i likhet med resten av himmelens ånder udødelige, slik at de hadde en hel evighet med pine og helvete å se fram til, dersom ikke noen kom og reddet dem da. Dette er den største ulempen ved å være udødelig; at døden ikke kommer som en barmhjertig utvei når du befinner deg i en skikkelig kattepine uten noen mulighet for redning. Hvis du for eksempel faller ned i en fjellsprekk og ikke kommer løs uansett hva du foretar deg blir du nødt til å vente noen hundre millioner år der inntil fjellet går i oppløsning, med mindre noen kommer og redder deg eller et jordskjelv eller noe lignende inntreffer. Og hvis du er uforsiktig og beveger deg for nært et sort hull i midten av en galakse blir du nødt til å tilbringe flere milliarder år i fullstendig urørlig og sammenpresset tilstand med ubeskrivelige smerter inne i det hullet inntil det har mistet sin tiltrekningskraft. Denne og lignende skjebner har blitt mange udødelige vesener til del når de har manøvrert feil ute i dypet av universet i fylla, eller under påvirkning av andre betenkelige væsker og stoffer som tilbys reisende i kosmos på de mange skumle barene og serveringssstedene på de utallige partyplanetene spredt omkring i galaksene, og det er ubeskrivelig trist og kjedelig å måtte tilbringe så lang en tid under slike forferdelige omstendigheter, der hvert eneste sekund fortoner seg som en evighet. Mang en udødelig skapning har derfor forbannet sin skjebne og ønsket at han var i stand til å dø.

Men de englene som var tatt til fangene av trollene hadde enda verre utsikter å se frem til, med et nesten endeløst helvete av daglig pine og lidelser der de ble tvunget til å vaske både koppene og kroppene til troppene i tropene som trollene hadde, samt den illeluktende rumpa til Dovregubben hver eneste dag ... ettersom de mektigste og mest seiglivede av trollene kom til å leve til tidenes ende, som var nesten det samme som udødelighet.

Mange av englene hadde forsøkt å begå selvmord for å slippe unna de daglige redslene de måtte gjennomgå, men siden de var udødelige var jo dette helt bortkastede anstrengelser selvsagt. Det mest hjerteskjærende var imidlertid alle de små uskyldige englebarna som også var tatt til fange og gråt ustanselig av redsel. Især gikk det gjennom marg og ben å høre den utrøstelige gråten til et lite engleknøtt som ikke kunne forstå hvorfor alle var så slemme mot det og hvorfor det måtte være der i den grusomme Dovrehallen, og det snufset og hulket til alle som brydde seg å høre på om de ikke kunne være så snille å ta det med seg bort derfra, for det hadde så forferdelig lyst å komme hjem til onkel Jesus i Himmelen.

Trollene badet hver eneste dag i Ungdomskilden. Dette var en magisk kilde som steg opp fra Jordens hjerte og flommet ut i Dovrehallen. Slik holdt de seg evig unge og nesten udødelige. Og de kom til å leve så lenge det eksisterte liv på jorden. Alle livsformer avga nemlig livsenergi til Jorden så lenge de levde, og denne livsenergien sank så ned til Jordens hjerte og strømmet deretter opp i Ungdomskilden. Dovrehallen hadde en gang vært Tronesalen til Det gylne Alvefolk, som var spredt ut over hele Skandinavia i urtiden, men trollene hadde greid å erobre denne hallen og dermed Ungdomskilden da alvene ble forrådt av en gruppe alver som var motstandere av Alvekongen og slapp trollene inn i Dovrehallen i den naive tro at trollene ville hjelpe dem å bli kvitt ``tyrannen``. Dermed var deres egen skjebne beseglet; for hele Alveriket ble ødelagt og alle alvene drept eller gjort til slaver, og Dovregubben installerte seg som den nye Trollkongen over Skandinavia.

Mange av englene var utkledt som horer eller femihomser og shemales og tranvestitter ... trollene syntes det var jævlig moro å ydmyke disse hellige skapningene på denne måten og hylte rått av latter hver gang de så en engel i sort miniskjørt av lær og skinnstøvler med høye hæler og bluse med frekt utringet byste passere dem når de serverte drinker og snacks til trollene, og de strøk dem utfordrende over vingene og brystene og kløp dem i rompa og kom uavlatelig med frekke tilrop og bemerkninger.

De fleste av de mannlige englene var spikret med tjukke syvtoms spikere på omvendte kors som sto oppetter veggen, til minne om deres herre i Himmelen, som trollene terget dem med ikke hadde noen makt til å komme og berge dem ... eller de var hengt opp i taket etter svære rustne kroker gjennom rasshølene, og en av de mektigste erkeenglene i hele Himmelen var skrudd gjennom rompa på den tjukke enden av en tørket sjøstjerne i toppen av puletreet. Trollene hadde nemlig ikke juletre, men puletre, der alle som hadde slike spesielle seksuelle preferanser og fetisjer som ønske om å voldta og ha sex med trær kunne få utløp for sine lyster. Mange kristne mennesker var også plassert rundt i hallen, skrikende av smerte der de var tredd på staker gjennom rompa - akkurat slik som de nyomvendte vikingkongene gjorde med tilhengere av den gamle åsatroen og andre hedninger som gjorde motstand dengang de tvangskristnet Norge. Men trollene var ikke riktig så grusomme som de kristne, for de sparte de uskyldige småbarna og babyene - det fikk tross alt være måte på ondskap, syntes de.

I et bur for seg selv satt en fange som ble spist levende av en enorm meitemark som hevn for alle de markene han hadde drept mens han var hobbyfisker, og de redselsslagne skrikene hans gikk gjennom mark ... nei marg og bein på tilhørerne. I et kar fylt med saltvann hadde de plassert en annen fange, som langsomt ble voldtatt og elsket ihjel av en flokk med forelskede sjøpølser, som trodde pikken hans var en sexy jomfru av deres egen art. En annen fange var plassert i et glassbur sammen med millioner av spyfluer, og det eneste han fikk lov å spise var ekskrementene og de andre sekretene som kom ut av fluenes kroppsåpninger, så de siste årene hadde den stakkars mannen ikke spist annet enn en feit og vemmelig grøt bestående av gjæret fluelort og fluepiss og fluespy full av fluevinger og flueben til alle dagens måltider, og det hadde nå begynt å gro ut store gjennomsiktige fluevinger på ryggen hans, til stor tilfredshet for de forskertrollene som hadde satt i gang dette eksperimentet, der de nå fikk bevist sine teorier om at man isst was man ist, det vil si at det man spiser blir en del av kroppen til den som spiser. Logisk nok, ettersom kroppens celler jo er bygget opp av den maten man inntar, hva ellers skulle de kunne bli dannet av? Trollene var som følge av denne innsikten uhyre nøye med kostholdet sitt, og spiste aldri annet enn organisk oppdrettede mennesker oppforet på den reneste og mest naturlige biodynamiske føde.

Andre fanger igjen var plassert i bur der de måtte høre på Sputnik, eller se finsk fjernsyns-teater fra 70-tallet resten av livet, eller høre en beryktet og fryktet poet og onelinermester fra norsk litteraturbloggverden lese høyt opp fra diktsamlingen sin, og disse hadde revet ut både øynene og ørene og til og med hørselssenteret i hjernen ut på seg selv slik at de skulle slippe denne umenneskelige torturen mere. Forbløffet så jeg at en mengde norske TV-personligheter var stuet sammen i ett av burene. Alle disse kjendisene var særlig berømte for å lage tåpelige og innholdsløse talkshows fulle av uinteressant snikksnakk og pisspreik om absolutely nothing, pluss underholdningsprogrammer med kristne programledere som fremførte banale og sentimentale sanger av full hals, samt kjedelige sportssendinger fulle av neddopede idrettsstjerner som var verdensmestere i idrettsgrener som ingen andre enn nordmenn hadde hørt om - og som belønning fikk de trollungene som hadde vært slemmest den uka lov å knaske i seg disse TV-stjernene som barne-TV godter.

Noen fanger var plassert i bur som lignet nistekurver som trollene brukte når de la ut på lengre vandringer inn mot jordens indre, og disse fangene ble brukt som reisekost. Flere av dem var tydeligvis blitt ravende sinnsyke der de levde kun i påvente av å bli spist, for de lo og ropte og fortalte idiotiske vitser og skrattet helt hysterisk med ville utstående blodskutte øyne som så rather gale og uhyggelige ut, og konkurrerte om å skrike høyest og reklamere for kjøttet sitt der de oppfordret trollene til å komme og ete dem levende.

-Deilige baller til salgs! Ferske testikler fra Toten på tilbud! skrek en av dem og gliste rått mens han viste fram de hårete ballene sine til trollene og fristet dem til å komme og jafse i seg godbitene. Et av de inviterte bergtrollene fra Trollhättan i Sverige lot seg lokke og ville gjerne kjøpe et par testikler til å ha i koppen sin, men da det ble åpenbart for alle at det hadde misforstått fullstendig og trodde mannen solgte te-stikler, altså stengler fra teplanten til å lage te av, brøt skoggerlatteren løs over hele trollhallen, og mindre ble den ikke da fangen pisset oppi koppen til det teite svensketrollet og spurte om han foretrakk teen sin med eller utan socker.

En annen fange hadde forelsket seg i kosteskaftet til en av heksene og prøvde å lokke skaftet inn i buret til seg slik at han kunne forlove seg med det ... eller muligens spilte han bare sinnssyk og prøvde å lure trollene til å gi ham kosteskaftet slik at han kunne fly avgårde på det ut av trollhula.

Lenger inn i salen sto bur etter bur fullstappet av mennesker som ble holdt der på grunn av skinnene sine. Trollene likte nemlig å flå huden av disse fangene levende og deretter iføre seg menneskeham, dette var høyeste mote selv om de egentlig godt kunne klare seg uten disse skinnene, for de var eksperter på å omskape seg slik at intet menneske ville være i stand til å avsløre dem ... og mange av våre politikere og journalister og TV-kjendiser og andre mennesker med stor makt er derfor egentlig ikke mennesker, men troll ... for er det en ting troll som kjent elsker, så er det å ha makt over andre og kommandere dem til å gjøre det de selv vil.

Trollene hadde også et digert fjøs der de holdt tusener av mennesker som husdyr, kvinner som sto tauet til båsene sine og som de melket hver dag fra brystene, og både kvinner og menn plassert i binger av stål og betong som var så trange at de ikke kunne snu seg engang, og som de slaktet og spiste når de var blitt store nok. Disse stakkars skapningene var født og oppvokst inne i trolldomen og hadde aldri noengang sett solen eller beveget seg ute i det fri, de var kommet til verden kun som føde for trollene og hadde ingen annen verdi i seg selv.

I et enormt akvarium som sto langs hele den ene langveggen hadde trollene fanget diverse vann-og havuhyrer som de holdt som kjæledyr. Der var både Draugen, Nøkken, Hydra, Nessie, Kraken, Fossekallen og andre rare eventyrvesener samt enorme spermhvaler og blekkspruter og store stimer med hvithaier og andre farlige skapninger, som ble foret med havfruer og mennesker og andre fanger som hadde vannskrekk og ikke kunne svømme.

Jeg kikket fascinert inn mot akvariet. En av havfruene drev og denget og slo rundt seg med en fluesmekker for å avlive en hel sverm med innpåslitne havfluer som plaget henne.

Enda lenger inne i trolldomen arbeidet store flokker av slaver som under piskeslag og daglige lidelser og tortur var tvunget til å slite og slepe fra tidlig morgen til sen kveld i steinbruddene og gruvene og verkstedene til trollene, og det var helt grusomt å høre de hjerteskjærende hulkene og skrikene fra disse konstant forpinte og mishandlede menneskene.

Og helt innerst i domen, under en svart og vilt utseende klippe som var en tro kopi av den beryktede, tåkeforblåste og myteomspunnede Rockall ute i nord-Atlanteren fantes en enorm jettegryte som var så dyp at noen mente at den gikk helt ned til jordens indre, mens andre påsto at den ikke hadde noen bunn overhodet, og i denne jettegryta holdt selveste Midgardsormen til. Ja i hvert fall ifølge gamle sagn og skrønehistorier, for ingen nålevende skapninger hadde noengang sett denne berømte og legendariske ormen. Dovregubben hadde utlovet en feit belønning til den som greide å fange ormen, og det satt til enhver tid store flokker av troll ved kanten av den kokende heksegryta og pilket etter Midgardsormen med lange stenger av båtmaster festet med tau til gamle ankere som de brukte som angler, i håp om å fange uhyret og dermed innkassere belønningen. På krokene hadde de tredd vakre og innbydende havfruer som agn, siden han visstnok var en skikkelig kresen gourmet og elsker av sjømat, spesielt sushi av yppige havfruebryster.

Plutselig hørte vi et av trollene skrike til av opphisselse! Stanga hans stod bøyd i en stor bue nesten helt ned til vannkanten! Hva i alle dager var dette for noe?! Nei, var det virkelig ... kunne det være selveste Ormen som hadde bitt på?! Dette trollet hadde brukt et helt spesielt åte, nemlig et havfruebarn som satt og red på gyngehavhesten sin mens det viftet forlokkende med en fluesmekker, og det var første gang noen hadde prøvd å fiske med et slikt agn. Det var tydelig at han hadde fått et kjempenapp, og hundrevis av troll strømmet til da de ble oppmerksom på denne sensasjonelle begivenheten. Musikken stoppet opp og en skingrende sirene begynte å hyle og larme så det ljomet gjennom hele trolldomen, som signal om at selveste Midgardsormen etter mer enn syv tusen år med forgjeves fiske endelig hadde bitt på! Ja det kunne jo ikke være andre enn Midgardsormen selv, for ingen andre vesener som hadde livet kjært torde svømme rundt der nede i den svarte bunnløse jettegryta. Det oppsto et spetakkel og leven uten like rundt trollet med den fenomenale fiskelykken, og spenningen og opphisselsen var til å ta og føle på i trollsalen. Ormen måtte være gigantisk, sannsynligvis millioner av tonn etter tyngden og presset på stanga å dømme, og den raste med en helt sinnssyk villskap og energi der nede i dypet i sin desperate kamp for å komme løs fra kroken. Sjokkert merket vi at hele trolldomen rystet og skalv av de voldsomme rykkene og kastene til uhyret under basketaket, mens jettegryta holdt på å koke over der de frådende flodbølgene fosset over kanten og oversvømmet trollsalen og druknet mange av trollene! Tuppelulla og Ullegrine klamret seg rystende av skrekk inntil meg, livredde for å bli feid av gårde av en av disse tsunamiene, og hadde det ikke vært for trollet som holdt vakt over oss ville vi forlengst ha flyktet tilbake inn i tunnelen vi kom gjennom. Det oppsto vilt kaos i bølingen av hysteriske troll som ropte og skrek av opphisselse og panikk til hverandre og trampet hverandre ned i trengselen. Noen av beistene ble så redde at de forlangte at noen måtte kappe lina før Midgardsormen ødela hele Dovrehallen, men de ble bare føyset vekk av flertallet av trollene, som helt ville av opphisselse brølte oppmuntrende råd og formaninger til trollet som hadde fått det mytologiske uhyret på kroken. Stanga vred og bøyde seg så vilt at vi alle sammen var overbevist om at den kom til å brekke, og ofte var tuppen helt nede i vannet, og det sang og hvinte som besatt i snøret, mens trollet som kontrollerte fiskestangen bante og hylte og skrek av angst og raseri, til oppflammende heiarop av de begeistrede trolltilskuerne. Det var alment kjent at disse gamle myteomspundne ormene fra oldtiden hadde kjempekrefter, men en sånn demonstrasjon av styrke og villskap og energi som det vi var vitne til nå hadde vel ingen i sine villeste drømmer trodd kunne være mulig! Det var som om det gikk jordskjelv gjennom hele trolldomen under de kraftigste kastene til ormen, og veggpryd og fakler og løse steiner og stalaktitter ramlet ned fra vegger og tak og drepte mange av bursdagsgjestene under de verste rykkene.

Etter å ha slåss med det gjenstridige byttet i nærmere en time kom endelig den ettertraktede fangsten opp til overflaten, mens det fosskokte av de voldsomme plaskene og motstanden fra monsteret! Trollene bøyde seg nysgjerrige fram for å få et glimt av den legendariske skapningen som nå endelig etter så mange tusen år hadde blitt fanget, og det attpåtil på selveste fødselsdagen til Dovregubben! Hvilken utrolig sensasjon!Tenk at de endelig hadde greid å catche selveste Midgardsormen! Det var jo helt ufattelig!

Men hva i alle dager ... da trollene etter store anstrengelser hadde fått heist opp skapningen som hadde bitt på viste det seg at det slett ikke var Midgardsormen, men ei gammel lutrygget kone med lang krokete nese og skaut, som bante og sverget og svor så det gnistret av henne, og truet og freste med de styggeste og mest illevarslende trusler mot de forferdede og skremte trollene da hun hadde greid å frigjøre seg fra angelen! I kjeften hennes åpenbarte det seg en skremmende tanngard med spisse rovdyrtenner som en gang hadde tilhørt den uheldige suppedragen. Hva i alle sagaers eventyrriker var dette her da?!

-Å nei faen i helvete også, er det den forbannede Kjerringa mot strømmen igjen! bante trollet som hadde fått kjerringa på kroken. Et av de andre trollene sa ikke noe, men tok bare rennefart og hælsparket det gjenstridige og kranglevorne hespetreet på hue og ræva ned i jettegryta igjen og slengte på lokket, før hun fikk stelt i stand en masse usalighet av bråk og spetakkel der i trollhallen igjen - slik hun var beryktet og fryktet for. Ikke snakk om at hun skulle få lov å herpe og ødelegge fødselsdagsselskapet til Dovregubben denne gangen også!