4.avsnitt i verdens mest spennende eventyr er her!!!!

Da vi etter flere timer med dampende rå og heftig sex omsider hadde knullet oss ferdige alle tre hadde det allerede begynt å lakke og li et godt stykke ut på dagen. Vi lå og slappet litt av i gresset og bare koste oss og pustet ut etter det fantastiske sexen.Wow altså for en flaks at jeg traff på disse to deilige suppene og fikk meg et nummer her ute i skauen! Det er ingenting som slår det å knulle ei herlig og hot suppe ute i Guds frie natur, det kan virkelig anbefales folkens! Det er faktisk enda bedre enn å drikke kaffe og grille pølser i friluft. Så husk og ta med dere en pose med tomatsuppe neste gang dere skal på skogstur gutter, hvis dere ikke har med dere vanlige damer. Det kommer dere garantert ikke til å angre på!


- Å det var lite fett å pule da ... helt herlig! Jeg bare rådigger den deilige pikken din Jappe, skikkelig knall altså! peste miss Tuppelulla og strøk meg anerkjennende over skrittet.

- Takk for det! Du har da også ei skikkelig knullespenstig og sprikesnerten fitte du altså Tuppelulla! roste jeg. – Har faktisk aldri vært borti mer kuksterk og grahissig kuse jeg! Det var rene dåseballetten jo! Du er jo rene balle-rinaen med musa di!

-Å tusen tusen takk Jappe! kurret Tuppelulla litt småbrydd og sjenert over all denne rosen. -Jeg driver og trener skjedemusklene mine litt om dagen da. Du skulle sett alt det morosame jeg klarer å breake og sønderknuse med musa mi nå! De kaller meg bare Tuppelulla The Ballbreaker i nabolaget. Jeg har bare på kødd sprengt alle fotballene til snørrungene i strøket der jeg bor - så de er blitt livredde meg og har gått over til golf hele gjengen nå hihi!

-Hehehe ja jeg tror deg så gjerne!

-Men du Jappe, heter du virkelig af Ghanistan altså, eller bare kødda du?

-Vel jeg har blitt robba på skitur en gang utenfor Kandahar i hvert fall. Av nestkommanderende til Osama bin Laden - den beryktede skiskobomberen O` Rana bin Dingen!

- Og han rana Kandahar-bindingene dine fra deg for å kunne stå storslalom oppi lia i Himalaya da formoder jeg?

-You got that one right baby hehehe! Bortsett fra at han sto storshalom da, ikke storslalom.

-Storshalom?

-Japp, du vet vel at det egentlig var jødene som sto bak angrepet på World Trade Center i New York?

-Ja jeg har hørt noe om det ja, mener du at...

-Ja Osama bin Laden er selvsagt jøde ja. Det vet jo alle nå som følger littegranne med i de siste konspirasjonsteoriene. Og han og de andre skapjødene i Al Queda sin fremste fritidsbeskjeftigelse om vinteren er å stå på shalomski i Tora Bora-fjellene.

-Men hva gjorde du borti høgget der a`? Er du fjellklatrer eller noe sånt eller?

-Vel ... nei ikke direkte. Jeg har aldri besteget noen fjell. Men berg derimot...

-Hva slags berg da, Sinaiberget eller haha?

-Nei venusberget! Jeg har besteget en hel haug med venusberg, og det til og med uten sikkerhetsline og kondom! sa jeg og skottet bort mot tomatsuppa. -Og noen ganger var jeg den første også. Sånn som i dag hehe.

-Uhuhuhuhuhuhuhu!!! hørte vi plutselig Ullegrine gråte igjen.

-Hva er det du hulker og bæljer for nå da vesla? spurte Tuppelulla i et trøstende, men samtidig lett misbilligende og utålmodig tonefall. Hun begynte så smått å bli lei av all den tøysete sippinga til den vesle tomatsuppa.

-Uhuhuhuuhu ... uhuhuhuhu jo for atte han derre slemmingen, han Lappe Knetass har tatt møydommen på meg vel! hulket Ullegrine og sparket hysterisk med bena i bakken der hun lå og kavet og raste som en annen bortskjemt skrikerunge nedi lyngen. -Og så jeg som lovet mora mi på tro og ære å være jomfru til jeg giftet meg! Hva skal jeg gjøre nå? Hun kommer til å gi meg musarrest resten av livet når hun får vite om dette her! Jeg kan aldri mere dra hjem igjen nå uuuuuæææhhhh!!! snufset hun sårt og ga seg ende over til gråteriene sine.

-Musarrest ... hmm heter det ikke husarrest da? spurte Tuppelulla.

-Husarrest? Nei ... er det ikke musarrest det heter når man ikke får lov å gå ut og pule mere da? gråt tomatsuppa.

-Nåda Ullegrine så så så vennen, det er da ikke noe problem dette her! forsikret jeg med en liten klump i halsen av skyldfølelse og empati med den nå avmøyede og lettere skampulte tomatsuppa. – Slapp bare av du og ikke vær lei deg, jeg kjenner en kjempeflink veterinær i Thailand som jobber som skredder på si, og han kan helt sikkert sy ny jomfruhinne på deg på røde rappen han, ingen fare med det!

Ullegrine reiste seg brått opp og tørket vekk tårene fra de rødsprengte øynene sine mens hun stirret på meg med nytt håp i blikket.

- Er det sant det du sier? snufset hun. -Går det ... går det an det da? Men men hvordan ... men jeg veit jo ikke hvor han bor henne han jeg...?

-Du kan slå følge med meg, jeg hadde tenkt meg en tur til Pattaya likevel snart og feste litt med noen gærne og morsomme damer jeg kjenner i gogo-barene der, og da kan vi stikke innom han kompisen min i samme slengen og få brodert ny møydom til deg just like that! viste jeg og knipset med fingrene.

- Åja hurra, kan vi det?! ropte hun og lyste straks opp som ei lerke i sommersol. -Å du er så snill Jappe, å nå ble jeg glad igjen altså! Oh fioline vakletang i Bangkok!

-Bare en fornøyelse! sa jeg lettet. – Men hehehe hva er dette - fioline vakle...?

- Å nei det ... det var noe som min bestemor alltid pleide å si, hun har spilt hardingfele over hele verden og har lært dette uttrykket av en klok og mystisk vismann i India. Noe som hun alltid burde si når hun var i leie situasjoner eller når det skjedde noe spennende og rart.

- Så flott da Ullegrine! sa miss Tuppelulla ironisk. - Men hvor skal vi tilbringe natta henne da? Vi rekker jo ikke fram til setra til Ullegrine nå, og ikke kan vi jo dra dit heller forresten, for da får vi vel både musarrest og husarrest på livstid hele gjengen. Dessuten føler jeg meg nokså knulleskakk og lettere daskestøl i kusa mi nå etter den deilige understellsbehandlingen jeg fikk av deg Jappe, så jeg tror ikke jeg orker gå så langt. Eller kan vi bli med deg til kongssetra Jappe? Er det langt til...

-Nei til kongssetra rekker vi ikke i dag. But dont you worry about that, vi skal vel alltids finne et sted å sove! forsikret jeg. – For jeg mine damer - jeg vet nemlig om en komfortabel liten salong med overnattingsmuligheter i nabolaget her, hvor vi helt sikkert kan få lov å ligge over. Ja eller liten og liten...

-Salong her? Midt i ... midt svarte huttiheita?! Hva slags salong er det da? undret Tuppelulla.

-Vel ... salong er kanskje ikke riktige uttrykket, når jeg tenker meg om. La oss heller kalle det en hule da, en skikkelig fin ungkarshule.

– Hvor er dette her hen a`, det visste jeg ikke, spurte Ullegrine skeptisk. –Er det noen huler i nærheten her da? Har jeg aldri hørt om!

- Vel ja det ... dette er en hemmelig grotte et stykke unna her...

-Hvorhen da?

- I ... i dypet av Trollheimen.

- I Trollheimen?! utbrøt begge de to yndige snuppene nei suppene og stirret spørrende på hverandre.

- Jada! sa jeg og kikket med en betydningsfull mine på suppene. -Og dette er ikke hvilken som helst grotte heller, det er ... det er ... jeg vet nesten ikke om jeg tør si det, for dette er egentlig top secret altså, men det er selveste den legendariske Dovregubbens hall!

I det samme jeg sa det flakset en sort ravn med kraftige vingeslag over tretoppene og skreik så stygt at Ullegrine nesten gjorde i buksa av skrekk, og et mektig lyn flerret horisonten med et illevarslende, rumlende tordenskrall, enda det ikke var en sky å se på himmelen. Hva i alle dager ...

- I Dovregubbens hall! ropte Tuppelulla. - Men ... men Jappe flipper du eller - du mener vel ikke for ramme alvor at vi skal gå dit vel? Er det ikke jævla farlig der da, masse trollpakk og hekser og skrømt og annen elendighet og ... og ... og masse andre dølle og kjipe greier og sånn som ikke vi to digger og aldri har deala med før? Det har i hvert fall jeg hørt!

- Ja det kan dere tro at det er jævla farlig der, visst er det det. Det skal overhodet ikke stikkes under en stol. Det er det mest horrible og livsfarlige stedet i hele kongeriket Norge! Ja nest etter Karl Johan i helgene etter at utestedene stenger da. Men det er ikke det minste farlig for Jappe Snetass og vennene hans der, det garanterer jeg dere. Jeg har lang erfaring i å hanskes med denslags styggeskap, og ennå har ikke noe slikt teit og primitivt troll noensinne vært i nærheten av å greie å lure og overliste denne gutten her! Så dere to darlinger har ingenting å frykte hvis dere kommer sammen med meg. sa jeg idet et kraftig vindkast suste mellom trærne. Vi kikket oss forundret rundt. Jeg lenet hodet på skakke og lyttet. Det var rart, det var akkurat som om det kom stemmer eller noe fra den vinden...

-Hører dere ikke den merkelige sangen da, liksom inne i vinden - den som lokker med at det er fest i Dovregubbens hall i natt?

-Er det fest der i natt?

-Japp! Det er Dovregubbens bursdag faktisk, han fyller ni tusen ni hundre og nitti ni år i dag, og alle underjordiske, overjordiske og mange jordiske vesener i hele verden er innbudt til selskapet. Og på den festen har jeg tenkt meg. For der blir det skikkelig hæla i taket i natt, det kan jeg love dere mine damer!

- Altså jeg hører ikke noen sang jeg. Men ... men har du fått innbydelse til den festen da? spurte Ullegrine.

-Vel nei men det behøv...

- Er du helt helt helt sikker på at det er trygt hvis vi drar sammen med deg Jappe?! spurte Tuppelulla mistenksomt og stirret meg med et undersøkende blikk inn i øynene.

- Så sikker som ei sikkerhetsnål i sikkerhet på sikkerhetskurs i Sikkidalen! løy jeg. - Og jeg trenger ikke noen innbydelse heller jeg, siden jeg allerede har innbudt meg selv og alltid er hjertelig velkommen hvor jeg enn drar i verden. Så etterlengtet er mitt selskap!

-Er du så populær du altså ... hmmmm OK da så, ja jeg er nokså hypp på en fest jeg ... er lenge siden jeg har bælma ned noen bayere. Hva sier du da Ullegrine, har du skaffa deg falsk leg så du kommer inn på 18-års grense?

- Joda jeg har da legg jeg. Bruker bare den falske griseleggen til Gumle Børstetryne, han har jo trebein på ene framfoten han så. Men hva slags etablissement er dette da egentlig jappe? De har vel noe å eta på der da? Jeg er skrubbsulten nå jeg altså!

-Ja eta ja ... det er jo et skikkelig eta-blissement med egen restaurant, så selvfølgelig har de noe å eta på!

-Men altså ... Dovregubbens hall, ligger ikke den på Dovre den da? spurte Ullegrine. –Det har mora mi fortalt i hvert fall.

- Joda den gjorde det før, men de ble nødt til å flytte på grunn av de urimelig høye kommunale avgiftene og eiendoms-skatten som ordføreren fra Kristelig Folkeparti innførte på slike ukristelige trollhuler i Dovre, så de bare flytta hele hallen til Trollheimen. Bare trylla den dit rett og slett. opplyste jeg.

- Trylla den ... næh hehehe ... går det an det da? utbrøt Tuppelulla forundret.

- Åja det er mye rart som går an - trylling det har jo lange og ærverdige tradisjoner innen magien det, men er dessverre en kunst som folk flest fullstendig har glemt i våre dager. Men før i tiden, dengang menneskene ennå levde omringet av undere og mirakler og magiske overnaturlige skapninger og hele verden var et uoppdaget forunderlig eventyr fullt av mystikk og uforklarlige opplevelser - dengang var trylling bare a piece of cake for alle som var interessert i å lære seg slike vidunderlige kunster.

- Kan du trylle du a` Jappe? spurte Ullegrine og kikket forventningsfullt på meg.

- Å det er da ikke fritt for det om det skulle bli nødvendig med denslags! skrøt jeg. – Men akkurat nå for tiden er jeg ikke i det rette tryllehumøret, så jeg har foreløpig lagt det på hylla, kan man si. Jeg bruker det bare i helt ekstreme nødsituasjoner, når det ikke finnes noen annen utvei. Det er ganske vanskelig og anstrengende å trylle for oss moderne mennesker faktisk, fordi vi etter hvert er blitt ganske fremmede for den magiske dimensjonen i verden. Vi er blitt så fengslet og dupert og avhengige av alle de teknologiske hjelpemidlene og duppedittene våre at vi har mistet mesteparten av kontakten med både stillheten og villheten i oss selv, og dermed også mistet mye av feelingen med verdens mystiske og overnaturlige side. Og derfor er det ikke helt risikofritt å trylle lenger for slike amatører som oss moderne trollmenn. En gang så uttalte jeg en trylleformular feil fordi jeg sulla og snøvla litt for mye i fylla, og trylla bort nesa til oldemora mi og planta den vonde stortåa til ei sjøpølse fra Tromsøflaket der i stedet!

- Du er i hvert fall en ren magiker med den tryllestaven du har i buksa di, gutten min! fleipet Tuppelulla og kløp meg ertende mellom bena.

Et lite vindpust vislet med ett mellom bladverket i trekronene og en ugle tutet med en sørgmodig og chilling tone gjennom skogen, mens vi nysgjerrig lyttet til den melankolske og henførende lyden.

- Altså Jappe, jeg vet ikke jeg ... vet du ikke om noen andre steder heller der det er fest i kveld og hvor vi kan overnatte, jeg tror ikke jeg er så lysten på å dra dit til den derre Dovregubbens hall allikavæl jeg? hutret Ullegrine og så på meg med et bekymret og bedende uttrykk i ansiktet.

- Nei sorry darling, det finnes ikke noen andre festlokaler med overnattingsmuligheter i mils omkrets i disse traktene. Og ute kan vi ikke ligge, det er jo fullstendig utenkelig i denne nifse trollskogen her, full av ulver og hekser og alt mulig slags farlig skrømt som den er! Kom igjen a`, du er da ikke ei sånn lita fælen og redd pysemor du vel Ullegrine?

-Pysemor jeg nei altså nei hehe ... neida men...

-Dont worry be happy! sang Tuppelulla og blunket muntert til oss.