Det åttende avsnittet i kosmos suverent mest kosmetologiske eventyr er her!

Dronningen reiste seg etter dette velsmakende lille mellom-måltidet og klappet i hendene mens hun huiet og signaliserte til et troll som sto borte ved en dør i utkanten av festsalen. Trollet åpnet døren bak seg og halte med stygge eder og forbannelser fram en svær rusten krøttervogn, som han kom trillende bort til tronen med. Oppå vogna var det plassert en flere meter høy pakke som det hørtes noen forunderlige lyder fra.

Trollet bukket ærbødig for Dovregubben mens han leste opp fra gratulasjonskortet: ``Til min tjære mann fra din fele og sjempeonne kone Grøsshildur. Gratelere med 9999 årsdan!`` En fanfare lød fra orkesteret, og så klemte de til med en trollversjon av Happy birthday to you, mens hele salen sang med i lykkeønskningen. Dette var altså gaven fra dronningen til høvdingtrollet, en gave han hadde gledet seg til i mange måneder allerede, ettersom han lenge hadde hintet frempå hva han ønsket seg - og han visste at hustruen alltid pleide å gi ham det han ville ha. Noe annet torde hun selvfølgelig ikke. Selv for henne var det livsfarlig å ikke etterkomme selv det ubetydeligste av Dovregubbens ønsker og luner og innfall, i hvert fall når det var noe han hadde satt seg i hodet.

Han spjæret opp pakken med utålmodige, ivrige hender mens han gledet seg til den storartede gaven han var sikker på å få, og rev gledesstrålende av den siste biten så fillene føyk rundt tronen. Men hva i all vælas rike og fattige?! Ut av papiret vaklet to gebrekkelige vaklevorne sjiraffer som satte i slike fæle gaulende raut av angst at de langstrakte lealause halsene deres halset og slang seg ut av ledd da de fikk øye på de trolske og skremmende omgivelsene - mens de dreit så kraftig på seg at de nærmeste gjestene som sto i køen med presanger til Dovregubben omkom direkte av den enorme gørrkraften som rammet dem da de ble truffet mellom øyebrynene av den heslige avføringen! Hele trollsalen brast ut i krampelatter over det komiske synet. To gamle, avfeldige og gebrekkelige sjiraffer i fødselsdagsgave til Dovregubben? Hva i alle dager var dette for tøvete påfunn da?! Det måtte være en spøk vel? Forbløffet seg Dovregubben tilbake i tronstolen og slo seg for pannen av sjokk og overraskelse over den vulgære og uforskammede gaven, mens dronningen remjet høyt av sinne og forferdelse. Hun skottet engstelig over til sin mann og hans rasende reaksjon over å ha blitt gjort slik til latter for hele hoffet og bursdagsgjestene fra resten av verden. Dovregubben var så utslått av vantro, skuffelse og forbannelse at han var blitt helt sprutrød i trynet og klarte ikke snerre frem et eneste lite brøl mere.


-Hva i ... søren fløtte og døtte meg på nøtta i bøttekottet altså?! Hva er dette for noe piss da, hva er det du kommer slepende med hit, din teite enfoldige dust ... en flokk med sjiraffer? gaulet hun rasende til budet som brakte frem gaven.

-Eh eh eh, Deres majestet sa jo selv ... De ba meg jo bestille to heslige sjiraffer gjennom E-bay fra Edinburgh zoologisk hage, og her er det ...

-To sjiraffer ... fra en jævla dyrehage ... hæ?! Nei altså hva faen heller, er det mulig?! Eier du ikke ører i huet ditt da mann?! Jeg sa jo tydelig og uttrykkelig to hellige serafer fra Edens hage, og slett ikke to heslige sjiraffer fra Edinburgh dyrehage, ditt arme narraktige fjols der du står!

- Serafer?! Sa De serafer? Hva ... hva er serafer for noe da? spurte det ulykkelige trollet. -Jeg har aldri hørt om ...

-Serafene er jo de fremste av englene det, det er seksvingede engler som holder vakt ved Guds trone, det er livvaktene til Vårherre! Du tror vel ikke at selv denne senile og fjollete gamle fjottguden er så tøysete og tullete at han har anskaffet seg sjiraffer til livvakter, din elendige dumrian?

-Faen heller, gjør du narr av meg eller din sprøyte gærne tullebukk?! brølte Dovregubben med en røst som skar over i et skingrende fistel av raseri så tunga slo flipp flapp kollbøtte i vranghalsen på ham. Han var sprekkeferdig av sinne over at han ikke fikk sitt høyeste bursdagsønske oppfylt likevel på grunn av den latterlige tabben til det sløve og uvitende trollet, som var så teit at det trodde kongetrollet kunne ønske seg noe så tarvelig som sjiraffer i stedet for serafer til kjæledyr. Hele bursdagen var jo ødelagt nå! Faen altså for en tulling! Det var nesten så han avlyste hele det elendige fødselsdagsselskapet av pur steike forbannelse, men besinnet seg da han så alle de andre utsendingene som ventet i køen med gaver. Kanskje de hadde noe på lur der som kunne rette opp litt av denne kjipe og ufortjente skandalen? Han beordret med bisk stemme at trollet skulle males opp til dyrefor for sjiraffene, i forbindelse med et forsøk vitenskapstrollene akkurat da holdt på med, der planen var å skape om planteetende dyr til kjøttetere, for etterpå å smugle ut disse dyrene og plassere dem i fjøsene til menneskene, slik at de slet seg og utryddet hele menneskeheten. De forferdelige skrikene til trollet gjenlød gjennom hele trolldomen da det ble stappet ned i kverna og malt opp levende med ræva først.

-Next! ropte Dovregubben forbannet og dundret neven i skallen på Påskeharen så bjørnefitta sprakk og møydommen brast med et smell så høyt at blodspruten skvatt veggimellom og rikosjetterte tilbake fra andre siden av hallen og pløyde midtskill mellom snutehårene på den overraskede harepusen!

Et nytt troll ansteg nå den lille plattformen foran tronen, medbringende en ganske stor pakke som det også her hørtes romsterende lyder innenfra. Dette var gaven fra svigerbroren til Dovregubben, og han hadde i likhet med resten av familien fått klar beskjed om hva bursdagsbarnet ønsket seg. Sikker på at han ikke ville bli bøffet denne gangen også begynte Dovregubben med utålmodige og forventningsfulle hender å åpne gaven, men rygget tilbake og bannet høyt av forbauselse og vantro da han oppdaget innholdet i pakken.

Gaven besto av en innbygger fra Molboland i Danmark, en av de teiteste fiskerne i dette mytologiske landet, som var legendarisk for sine tåpelige og ubegavede innbyggere. Han var så dum at han bare hadde klart å fange en eneste liten fisk i hele sin karriere som garnfisker, fordi han var plaget av sjøsyke og aldri torde dra ut av havna i den lille fiskerlandsbyen der han bodde. Sjøsyken hadde han pådratt seg fordi han en gang blandet sjøvann i hjemmebrenten sin, og han innbilte seg nå at han ikke kunne dra ut på storhavet uten å omkomme av sjøsyke. Og fisken han hadde catcha var en halvråtten spekesild som en fyllesjuk nordmann hadde spydd opp over rekka fra danskebåten. Men han var likevel blitt sagnomsust for sin intelligens og fiskelykke blant de andre molboene, for å ha introdusert en ny bombesikker metode for å identifisere gode fiskeplasser. Han skar enkelt og greit bare et merke i ripa på båten sin på det stedet han fanget spekesilda slik at han senere ikke trengte huske hvor fiskeplassen lå. Og denne geniale metoden ble siden kopiert av alle de andre fiskerne.

Og kona hans var like berømt for fiskegarnene som hun strikket til mannen sin av vanlig ullgarn og visstnok skulle være veldig fine til å fange alle slags ull-ker i, både marulker, piggulker, hornulker og gamle sjøulker.

-Hva i helvete er dette her for noe, Brølfinn?! snerret Dovregubben og sendte et illsint øyekast over mot svigerbroren sin. – Jeg kan ikke tro hva jeg ser her framfor meg! Hva er det for slags elendig søppel du våger gi meg?

Brølfinn reiset seg opp, rød i ansiktet av sinne han også over at han hadde skjemt seg sånn ut på grunn av at den sløve tjeneren hans hadde kommet med denne tullete molboen – og beviste for alle at han bar sitt navn med rette da han brølte en slik kanonade av fortørnelse og raseri over mot tjenertrollet som hadde kommet med gaven at det dreit lange salver av trolldeig i buksa av skrekk.

-Hva er ... hva faen kommer du med denne teite molbodusten hit for, din skjendige fjott?!

-Jamen my lord, De ga jo selv ordre om å skaffe et fe til Dovregubben, og her har jeg etter en lang og iherdig og anstrengende jakt fanga det mest herostratisk berømte og minst intelligente feet på hele jorden, så jeg trodde virkelig at ...

-Hæ?! Et fe?! Altså hva faen er det du ... goddag mann hestepikk i kollmørtna i rasshølet på et marsvin altså! Jeg har vel aldri noensinne sagt at du skulle skaffe et fe?! Jeg sa EN fe, ikke ETT fe, for svarte svingende helvete, ditt ... ditt fe der du er! Jeg ba deg jo skaffe den aller dyktigste og mest berømte lykkefeen her i verden som gave til min kjære svigerbror her! sa han og pekte på Dovregubben.

-Hva?! Sa du en fe ... og ... og ... og ikke ett fe??? måpet det udugelige trollet.

- Ja for helvete! Den flinkeste og mest berømte av alle jordens tryllefeer. Og faen ikke det sløveste og teiteste feet i Molboland!

-I kverna med ham! beordret Dovregubben med en oppgitt og forbitret mine, og trollet ble uten flere dikkedarer stappet opp i kverna sammen med molboen og malt opp til dyrefor.



En ny utsending, denne gang fra heksene på Bloksberg, kom nervøst trippende med en nesten fire meter høy pakke til bursdagsbarnet, som fremdeles gretten etter de elendige gavene han hadde mottatt, med ampre og hissige bevegelser bare sleit av båndet og spjæret opp papiret og røsket det av pakken og slengte det på gulvet. Han hadde nesten mistet troen på at han overhodet kom til å få noen fine presanger i dag. Dette tegnet til å bli den verste bursdagen noensinne. Og ganske riktig ... hakesleppet over det som nå åpenbarte seg var om mulig enda større enn ved den den forrige presangen. Hva i all verdens rike var dette da?! Var det virkelig mulig? Et gufs av sinne og forferdelse lød gjennom hele den stygge trollforsamlingen da de fikk se hva trollkongen hadde fått. Det var et stort svart kors! Dette var jo om mulig enda verre enn gaven fra dronningen som det første trollet hadde tabbet seg så dødelig ut med! Hvilken utrolig fornærmelse!

-HÆ?! Hva i ... hva er dette for slags bedritent mothafucking hønsepiss i grua du kommer med din arme enfoldige tulling?! Hva skal jeg med dette støgge kristne torturinstrumentet her da? brølte Dovregubben og stirret med et slikt ondt og rasende blikk på sendemannen at han feis så kraftig i trusa at bukseselene røyk og buksa smalt på vranga ned i gulvet - før han greide å ta seg sammen og forsvare gaven han brakte med seg.

- Eh eh eh , dette ... dette fabelaktige krosset Deira Majestet, det er slett ikkje noko vanleg kristent kross dette her altså. Det ... det er ei slynge-innretning som kan bringe spiontroll opp til Himmelen for å sjekka ut kva Gud fader og andre av Deira fiendar pønskar på av gode gjerningar...

-Slynge-innretning din slyngel ... slyng ut en forklaring her!

-Jau lat meg bare få lov å demonstrera litt so skal Dykkar få sjå! sa sendebudet. Han gikk fram og tok tak i overenden av korset og bøyde det ned mot gulvet mens han forklarte.

– Krosset er ein krossover-utgåve som er laga...

-Crossover-utgåve?

-Jau det er det! For å krosse over til Himmelen –til Den andre sida...

-Javel ... fortell mer!

-Jau ... krosset er altså laga av ei blanding av glassfiber og gummi, og den som ynskjer å dra på sin eigen personlige Himmelfart blir festa til krosset, deretter bendas krosset heilt ned til bakken og frigjøres so plutselig, og BEEENG so burnar krossfararen opp til himmels i ein einaste lang himmelsprett!

-Beeeng så burner korsfareren i en eneste lang himmelsprett opp til Himmelen? skrattet Dovregubben.

-Jau han gjer det Deira Majestet! Dette er eit fantastisk instrument å bruka til å sende agent-troll utkledd som prestar og munkar og andre fromme og kristelige menneskje til Himmelen med på Kristi Himmelfartsdag! Og akkurat dette krosset her er ein deluxe-versjon som er utstyrd med dobbelforsterket katapultslynge for ekstra stor sprettstyrke, og det har i tillegg til dette digital amen-monitor og spesialutvikla halleluja-generator, samt helautomatisk høydesikte-innstilling med GPS og Kristus-peiler! Og sist men ikke minst ein supereksklusiv syvende himmel- garanti der krossfararen vil bli teken imot av Vårherre personleg i Perleporten!

-Ja men hahaha ... da blir det jo noe helt annet! lo Dovregubben.- Det var jo en jævla fin og nyttig gave likevel da, hils heksene i Tyskland og si takk for det! Ja men da ... da reddet de faktisk litt av bursdagen for meg likevel da.

Sendebudet fra Bloksberg trådte nå til side og ga plass for en ny utsending med gave.

-Ærede konge, please motta denne gaven fra Skagerak skabb og flatlusforening...



- Jappe hva er det for noe? hvisket Tuppelulla og pekte på en enorm søyle midt i salen som hadde fanget min oppmerksomhet nesten fra første stund jeg kikket inn i trollhula. Søylen var en tro kopi av Gustav Vigelands Monolitten, bare med troll i stedet for mennesker.

-Det er visst en slags fontene. sa jeg og kikket undrende på den merkelige og avskyelige steinformasjonen. Denne fontenen med bassenget den sto i fungerte som avtrede og sprutet en hundre meter høy stråle av urin og oppbløytet avføring opp i lufta og medførte en grusom stank av sur gjæret pisslukt og råtten kloakk i hele trollsalen. Dette var som parfyme for trollene som de daglig stenket huden sin med.

Ved siden av fontenen hadde de plassert en barbecue der de grillet levende forskjellige eksotiske og rare skapninger som de først marinerte i væsken fra fontenen. Denne grillen var egentlig bare et stort hull med rist over gulvet ned til en hule i undergrunnen full av suppe, der det holdt til en gammel senil drage som trodde han ennå bodde inni egget sitt som han lå i da han var liten dragekylling. Han var forsåvidt happy nok med det - men syntes det var litt merkelig at den sløve og likegyldige mora hans aldri kom og klekket ham ut, enda han hadde ligget der i nesten seks tusen år allerede. Trollene slengte vann på dragen når de ville at han skulle spy ut ild, for han led forferdelig av vannskrekk og brølte av angst og spydde ut kaskader av ild og flammer bare man så mye som truet ham med en liten vannpistol. Vann var nemlig det eneste han fryktet her i livet etter at han en gang falt i Numedalslågen som liten og fikk så mye vann i vranghalsen at ilden hans sloknet, og han dermed ble så kald i munnen og begynte å hakke så fryktelig med tenner at hele tanngarden løsna og falt ut i elva der den ble funnet av kjerringa mot strømmen, som prompte installerte den i sin egen kjeft og dermed ble helt uovervinnelig i enhver diskusjon - for hun bare jabbet motstanderne i senk med de skremmende dragetennene sine. Og den stakkars dragen måtte deretter få gebiss, noe han skjemtes så mye for at han gikk med munnen lukket hele tiden, og utviklet derfor varig svekkede ildsevner som følge av dette og ble kronisk sengevæter og neglebiter og fikk seg tragisk nok aldri kjæreste. Men til tross for sin udugelighet som drage holdt hans mangelfullt utviklede ildspruteregenskaper i massevis til å tilfredsstille trollenes behov. Dragen sørget for det meste av oppvarmingen i trollhallen samtidig som de brukte ham til å fyre opp i stekeovnen når de lagde mat, og som barbecue når de hadde grillfest. Selv fikk den stakkars dragen ikke lov å spise av grillrettene, men ble nødt til å ta til takke med suppe laget av de feite og motbydelige kvisene i ræva til Dovregubben. Av denne grunn kalte de ham bare for suppedragen. Jeg kikket på de to lekkerbiskene av noen supper som hadde kommet sammen med meg.

``Hva dere enn gjør, så ikke fall ned i gropa til den dragen`` tenkte jeg for meg selv ... men gadd ikke si noe til suppene av frykt for å gjøre dem enda mere redde enn de allerede var.

Et lite bergtroll sto nå og pisset lystig i huet på suppedragen slik at denne freste ild tilbake og stekte en avrevet dvergepikk som trollet hadde tredd på et grillspyd.

Ved siden av grillen sto Den sorte gryte. Dette var en enorm kjele av støpejern som tidligere hadde blitt brukt som silo på Kongsgården og nå tjenestegjorde som suppegryte for trollene.
Gryta sto oppå en liten vulkan som trollene hadde laget selv da de boret seg ned til jordens indre, og Den sorte gryte ble nå oppvarmet av den glødende magmaen som sprutet opp av Vesle-Hekla, som trollene hadde døpt vulkanen. Oppi gryta kokte en herlig lapskaus av magesekker, ryggsekker, kullsekker, melsekker, skolesekker og drittsekker, kumager fulle av fislukt, komager fulle av tåfislukt, hvalmager fulle av fiskelukt, fururøtter med tresmak i ræva, kråketær, skjæreankler, ravneknær, avbitte klør fra en nevrotisk løve som var kronisk neglebiter og derfor ikke klarte å fange bytte og brødfø seg selv og som den dyrevennlige dronninga til Dovregubben derfor holdt som kjæledyr i et bur hun hadde hengt i taket på soverommet, avskårne engleræver, avslitte kjerubpunger, snørrete trollneser, oppmalte bukkehorn fra de tre bukkene bruse - og testikler, penishoder, hemorroider, dangelbær, tarmer og hodeskaller av alver, dverger og mennesker og andre skapninger, samt en masse andre grusomme ingredienser trollene hadde rasket sammen i anledning bursdagsfesten og som nå putret lystig i kjelen.

Ved siden av denne gryta var det plassert et langbord med fondue og de lekreste retter som alle kunne forsyne seg fritt av. Til forrett hadde de nord-portugisisk knehøne med potetmos, og en annen forrett var ekte spikersuppe direkte fra Spikersuppa i Studenterlunden, som trollene hadde fått tilsendt av sine troll-allierte blant politikerne på Stortinget.

Som hovedrett ble det servert dritatrengt brennmanet med raspeballer og sushi surret i svette fra en sønderpult grisunge, dandert med larver fra såret i ræva til en gyngehest på fylla i Hallingdal. Det var også deilige nyskrelte kulabber med honning-sorbet av fluer i stedet for bier, der ``honningen`` besto av fluesnørr fra en sverm med forkjølede makkefluer fanget med sildegarn i slummen bak fiskebruket i Kabelvåg. Det var videre frityrstekte hybelkaniner druknet i rennesteins-vinaigrette som Dovregubben selv hadde catcha med rottefelle under senga si, lettsprengt snømann med snøballparfait fra Hallingskarvet, og nystrikket havregrøt som et av trollene hadde vært og stjålet i fylla fra hesten til lensmannen i Numedal. De hadde også flamberte gjenferd fra Soria Moria slott, disse hadde søstra til dronningen personlig fanget med lasso nede i mørkekjelleren, og de smakte himmelsk deilig.

En av de mest ettertraktede delikatessene var marinerte flueknær stekt i lettpisket morrasæd fra en surret og bakbundet bakgårdsfrosk fra Gamlebyen i Oslo. En av sønnene til Dovregubben hadde nettopp vært nede i bygda og blitt bøffa av en spøkefugl og kjøpt katta i sekken, og den lagde de kattefrikasse av. Spøkefuglen tok de så og ribbet for fjær og rullet den i tjære og fjær og ristet den over grillen. De hadde også ekte trollbacalao bestående av en seig levende masse med slimete sleipe grynteloops med åndenød, pure` av vassråtne pattegroover og halvkvalte kuselopper fra Loppa, og en herlig muffin bestående av kravlende makk fra grisebingen, mousse av sønderpulte flatlus og en deilig pastische av flatbankede svimeslåtte numpasmeller fra undergrunnskloakken i Kuala Lumpur. Noen trollvenner av Dovregubben i Afrika hadde sendt noen retter i gave til ham, men dessverre var de veldig fattige, så blekkspruten ble servert uten armer, for den visste ikke sin arme råd. Og sneglene kom med stråhytter på ryggen i stedet for hus. Gjennom hele dette festmåltidet ble det servert den dyreste og mest ettertraktelsesverdige drikke som var å få tak i, nemlig sprøstekt fjellvann fra en hemmelig kilde ved Ustaoset.

Til brødet hadde de ørevoks fra gris som de smurte på brødskiva i stedet for smør - og til kaffen brukte de pusset fra stygt opphovnede kviser i rompa på biodynamiske finske meitemark og tyske riksmark i stedet for fløte. Ved siden av disse smakfulle og utsøkte rettene sto kunstnerisk utformede fruktfat fylt med hestepærer i stedet for vanlige pærer, øye-epler fra mennesker i stedet for vanlige epler, nøtter fra pungen til Nøtteliten og andre pungdyr - og eggeplommer fra paddeegg i stedet for vanlige plommer. Samt råtne fersken som hadde blitt rappet av et troll som ble tatt på fersken av Farsken sjøl da han var på fruktraid i Helvete, derfor var disse ferskenene slett ikke ferske, men råtne – ja like tvers i gjennom råtne som Satan selv.

Men den gjeveste av alle fruktene var et adamseple som broren til Dovregubben hadde røsket ut av halsen på selveste menneskenes stamfar da han catcha den naive og intetanende Adam i en revefelle under et raid i Edens Hage. Dette legendariske adamseplet, stameplet til alle jordens adamsepler, sparte trollhøvdingen til bursdagsdesserten - og tennene hans formelig løp i vann hver gang han kikket på eplet, så lyst hadde han å glefse i seg denne herlige frukten. Ved siden av adamseplet lå to såkalte adamsnøtter, det var testiklene til Adam - som lå sirlig dandert sammen med en hel klase med passe modne dangelbær som var plukket fra rompa til menneskenes stamfar.

Så de hadde da matbetan i huset...

Det sørget nemlig dronningen for, og hun var en særdeles kresen feinschmecker som bare inntok det mest utsøkte av råvarer. Hun var også fanatisk helsefreak og beinhard tilhenger av økologisk jordbruk, og spiste derfor kun vegetarianere og andre mennesker som var oppdrettet og oppforet med grønnsaker som var oppvokst på biologisk gjødsel. Og det holdt selvfølgelig ikke med alminnelig naturgjødsel på jordene der i gården for en slik gourmet og connaisseur som trolldronningen. Nei det måtte være ekte tappsjetta fra Shetland, tappet fra rævene til gamle koldjomfruer oppfostret på vassgraut og gamle inntørka kjøkkenslintrer, med tarmen i pose og endetarmen i bag fra Prada. Eller skikkelig vintage gorrdiare og spesielt utvalgte ekskrementer fra konstant dritatrengte drittsekker og andre høytstående nazister tilhørende den stortyske adel i das dritte Reich, som var sanket inn under blitzkrigen mot Polen og bombetoktene mot Dresden.

I urtebedet brukte hun bare den mest utsøkte avantgarde-avføring fra det høy-ariske rasshølet til Adolf Hitler personlig - han var jo som kjent fanatisk avholdsmann, ikke-røyker, vegetarianer og helsefreak - og selv det mest overbevisende eksempel på hvor heldig og nødvendig et slikt kosthold og en slik livsførsel er for en sunn utvikling av mennesker. Hun brukte i tillegg en enormt kostbar og ettertraktet gjødsel som trollene hadde kvartet fra den private utedoen til Gud Fader selv i Edens Hage, og denne gjødselen hadde en rent magisk og guddommelig virkning på de avlingene som ble tilgodesett med denne edle og eksklusive gudekomposten.

Dronningen var også særdeles nøye med sin personlige hygiene og stelte hver eneste dag i stand skikkelig blodbad i baderommet sitt ved å holde opp tyve fanger over badekaret og langsomt vri blodet ut av kroppene deres liksom man vrir vannet ut av en svamp, og deretter badet og rengjorde hun seg i dette ferske menneskeblodet, som visstnok skulle være ekstremt sunt og fint for huden og neglene. Jeg la med interesse merke til at trollene generelt åpenbart var noen forfengelige og utseende-opptatte vesener som var både trendbevisste og slaver av alle mulige rare motepåfunn, for Dovregubben hadde i likhet med de fleste andre trollene piercet og tatovert seg til den store gullmedalje overalt på den frastøtende kroppen sin og pyntet seg med diverse gjenstander som han hadde beslaglagt fra fangene - og det gamle trollet skjemtes visst fælt over sin begynnende skallethet, for jeg registrerte til min forbauselse at han hadde hentehår helt fra ræva og opp.

Ved et annet bord var det lagt ut alle mulige slags typer droger og designerdrugs til fri benyttelse for bursdagsgjestene, det var både cannabis, crack cocaine, spice, ice, mescalin, LSD, kratom, speed, chrystal meth, yohimbe, heroin, morfin, ecstasy, khat, GHB og masse annen festlig narkosnacks som gjorde trollene helt kokeli-ape gomorn i bollene sine. En servitrise ved navn Mari Juana var bønneleder og mekket bønner og hjalp gjestene med å forsyne seg av det dopet de hadde lyst på ellers. Mange av trollene var så innbarka narkomane at de skjøt dopet med sprøyter, ja liketil LSD og mescalinsyre skjøt de rett inn i årene med svære hestesprøyter - og Dovregubben selv var så innrøkt og innskutt på all mulig slags narkotika at ingenting bet på ham lenger så han brukte nå bare ren batterisyre fra gamle traktorer og bulldosere, som han skjøt rett inn i hjernebarken med pumpehagle.

Mange andre narkotroll derimot var så utflippa og fattige at de eide ikke nåla i armen, så de ble nødt til å hamre inn heroinen med noen rustne og krokete fem toms spiker de hadde trukket ut av ræva til en gyngehest de hadde funnet på dynga på Grønmo, og et trehodet troll brukte en tretannet høygaffel til å kjøre inn dopet rett i halspulsåra på alle de tre hodene sine samtidig. Et av trollene lå livløst under bordet med en blålig farge i ansiktet.
Det hadde nettopp strøket med av en underdose heroin. Den dosen som Mari Juana hadde mekka til trollet var nemlig så svak og utbøffa at trollet fikk hjertestans og kreperte av skuffelse. Jeg så til min undring et lite pjuskete og nervøst utseende ekorn som pilte rundt og stjal av narkotikaen som lå på bordet. Det viste seg å være et familiemedlem av Nøtteliten, nemlig den dopsugne og nedkjørte tvillingbroren Bøffesliten.