Per du lyver!

Vanviddet er fullendt!

Per Petterson er tildelt Nordisk Råds Litteraturpeis!

Da juryformann Trude Marstein skulle ringe og gratulere forfatteren, slo hun feil nummer og kom til en annen person med samme navn ... skjønt var nå dette virkelig en feil, eller var dette heller en slags skjebnens slip of the tongue ... fordi denne talentløse fyen selvfølgelig ikke er i nærheten av å fortjene prisen, like lite som denne ikke-forfatteren som ved en feiltakelse ble oppringt.

Sakset fra Dagbladet:

For Per Petterson spiller det imidlertid liten rolle at noen andre fikk prisen først. Han ser på prisen som en gigantisk ære: - Alle som holder på med litteratur vet at dette er det absolutt største, og ikke kan sammenliknes med noenting, sier han.

Det kan ikke det nei Per hahahaha ... dette var ikke noe videre nobelt svar vel?

Her er min anmeldelse av en av denne forfatterens bøker.

For et par måneder siden kom jeg over Per Pettersons Ut og stjæle hester på en brukthandel på Ko Samui. Vanligvis leser jeg ikke moderne norsk litteratur, av lett forståelige grunner, men denne bestemte jeg meg for å gi en sjanse, idet den jo er hyllet av kritikerne og har vunnet flere nasjonale og internasjonale priser og har solgt i bøtter og spann, så jeg bladde opp den uforskammede pris av 180 baht, ca. 30 kr, for klenodiet og sikret meg dermed denne nasjonale litterære skatten til odel og eie.

La meg si det med en eneste gang og ikke gå utenom grøten ... denne romanen er regelrett litterær svindel, det er en bok som gir seg ut for å være noe helt annet enn det den vitterlig er. Den eneste grunnen til at den har blitt møtt med slik interesse i utlandet antar jeg er at utlendingene finner den eksotisk, med sine tørre og uromantiske beskrivelser fra et bygde-Norge som ikke lenger eksisterer, for noen dypere kvaliteter finnes ikke i romanen, selv om det nettopp er dyphet den pretenderer å formidle. Romanen er nemlig konstruert slik at leseren oppfordres til å lese mellom linjene ... dette er en slik roman der budskapet ikke først og fremst står på linjene, men mellom og over og under. Problemet er bare at det ikke finnes noe dypere budskap eller andre elementer å formidle ... romanen er drittkjedelig og elendig skrevet og nesten uten ytre og indre handling, skjønt forfatteren har smelt inn noen spekulative skyteepisoder og lignende fra krigen når fremdriften i teksten ellers truet med å gå helt i stå.

Hovedpersonene mangler liv og er helt uten interesse, og deres platte tanker, oppkonstruerte dilemmaer og likegyldige skjebner fikk bare denne leseren til å gjespe av kjedsomhet.

Etter å ha lest denne romanen er jeg om mulig blitt enda mer forundret og sjokkert over hvor lett verden kan og vil bedras.

Og ikke mindre sjokkert over denne siste prisen ...