En vegetarianers underfulle vei mot selverkjennelse

Armin Meiwes ble født i Kassal i Tyskland i 1961 og vokste opp som et ensomt, undertrykket og forsømt barn. Hans far ignorerte ham, og hans ustabile og herskesyke mor ble dermed den dominerende faktor i hans liv. Hun ydmyket ham ofte ved å kritisere og irettesette ham i full offentlighet og insisterte på å være med ham overalt, også de få gangene i sin ungdom når han gikk ut med jenter. Til og med når Armin var i det militære forlangte hun å få være med å eksersere o.l

Det var som et direkte resultat av de utallige traumatiske påkjenningene og overgrepene under denne ufrie og farløse barndomstiden at Armin skapte Franky, hans lillebror i fantasien. Han hørte på Armin, noe moren aldri gjorde. Dette behovet for et søsken fungerte som en katalysator for hans første kannabalistiske impulser. Allerede i ung alder, rundt ti- tolv år, utviklet Armin et behov for å ha noen som var en fysisk del av ham, som han uttrykte det.

Han fantaserte om å spise sine venner, inkludert Franky.

Moren døde i 1999 og etterlot Armin alene i familiens store hus, hvor hans allerede uvanlige og hemmelige fantasier eskalerte til enda dystrere visjoner.

Faren hadde flere år tidligere forlatt familien , og morens bortgang knuste Armin fullstendig. Etter begravelsen konstruerte han et lite tempel til henne, komplett med en plastikkdukke som skulle forestille moren. Han iførte seg også morens klær og etterlignet hennes stemme.

Han utviklet også nå en stor og besettende interesse for nettporno, og ble en flittig bruker av spesielt sadistiske og masochistiske sites. Gjennom disse nettstedene for mennesker med uvanlige obscøne interesser og fetisjer fant han fram til folk med lignende kannibalistiske interesser som ham selv. De fleste av disse bare fantaserte eller drev med rollespill, men noen mente dette alvorlig, skulle det vise seg...

I 2001 annonserte Armin følgende melding på flere nettsider, deriblant ett med det lovende navnet The Cannibal cafe;

``Jeg er interessert i å møte en ung, atletisk mann som jeg kan slakte.``

Senere hevdet han at dette skjedde i et anfall av galskap og at det egentlig bare var en spøk, men dess lenger tid annonsen sto fremme, dess mer livaktige ble fantasiene og dess mer alvorlige ble hans forsetter om å gjennomføre det han drømte om. Han hadde allerede innredet et slakterom med tanke på de kommende hendelsene.

Han begynte så å legge inn flere annonser der han søkte etter blonde menn med velsmakende kjøtt som han kunne spise.

Flere personer reagerte positivt på annonsene.

Den første var en en trettito år gammel mann ved navn Borg Jose. Han møtte opp hos Armin i dennes hjem og, etter å ha diskutert detaljene for henrettelsen og parteringen, lot han seg henge opp i en kjøttkrok, og la seg deretter dristig ned på et bord for å bli slaktet. Meiwes smurte ham inn med olje og begynte å risse opp streker på kroppen hans hvor han planla å skjære ham opp, og festet lapper med ord som steik og filet på kroppen hans med nåler ... da Jose plutselig klaget over et illebefinnende og ba om å bli satt fri. Som den høflige, hjertegode og siviliserte borgeren han var etterkom Meiwes naturligvis straks og uten betenkeligheter denne anmodningen.

Den andre mannen som meldte seg het Matteo. Han var en homoseksuell masochist som ba om å få testiklene sine fritert med en blåseflamme før Armin spikret ham til gulvet og pisket ham ihjel. Dette ble dog for mye selv for vår mann, som avviste Matteoes forespørsel, da han syntes dette ble i særeste laget ...

En annen som meddelte sin interesse hevdet at han kunne levere en ung gutt som kraftfor, men måtte senere trekke tilbake sitt tilbud da gutten visstnok allerede var blitt fortært under et russisk-ortodoks etegilde.

Imidlertid fortsatte Meiwes ufortrødent og optimistisk å avertere.

Den fjerde mannen kom så langt som til å møte Armin. Han het Andreas og fantaserte om å bli fraktet bort i en krøtterbil av Armin iført gummistøvler og deretter slaktet som en gris. Han feiget imidlertid ut etter å ha blitt pakket inn i plast og klargjort for partering.

Den neste som meldte seg, Alex, forlangte å bli halshugget først, men Armin avviste ham fordi han var for feit og den kroppsbevisste og forfengelige Armin ikke ville risikere å legge på seg.

Uanfektet av disse midlertidige tilbakeslagene møtte Armin en sjette mann, Stefan, og kom så langt som til å henge ham fra en kjøttkrok i slakterommet sitt, klar til tilberedelse etter alle slaktekunstens regler. Han var i ferd med å skulle drepe ham da Stefan tilsynelatende fikk kalde føtter; han klaget i hvert fall over den kjølige og hustrige temperaturen (!) i rommet, og ba om å bli løslatt, hvoretter han dro hjem uspist og i god behold.

Det syvende potensielle offeret var en fyr fra London som het Dirk Moller. Denne gang kom Armin så langt som til å lenke mannen til senga si og merke ham opp for partering, før også Moller fikk betenkeligheter med hensyn til sitt velbefinnende og ba om å bli løslatt, noe den humane og forståelsesfulle Armin naturligvis straks etterkom.

Den åttende og siste mannen som meddelte sin interesse var Bernd Juergen Brandes. Brandes var en 43 år gammel ingeniør fra Berlin, som på Valentines Day 2001 skrev til Meiwes og presenterte seg med sitt alias Cator og erklære seg villig til å bli spist, under forutsetning av at Meiwes gjorde dette på visse betingelser. En serie av emailer fulgte nå mellom disse to mennene hvor de ertet og hisset hverandre opp og inn i stadig villere og dristigere fantasier. Brandes foreslo bl.a. at Meiwes kunne bruke hodeskallen hans som askebeger, og uttrykte videre det fromme ønske og håp om at Armin likte røkt kjøtt, ettersom Cator var storrøyker.

Etter omtrent en måned med spillfekterier på denne måten ble de omsider enige om å møtes og gjøre alvor av sine fantasier. Brandes solgte alle sine eiendeler, tømte harddisken i computeren og brukte en dag til å ta hånd om alle sine personlige affærer.

Da de møttes på jernbanestasjonen presenterte Brandes seg med følgende ord;

-Jeg er din Cator, jeg er ditt kjøtt!

De dro straks hjem til Meiwes, ivrige etter å lære hverandre nærmere å kjenne ... og oppdaget snart at de hadde en god kjemi seg i mellom og likte hverandre, dog uten at de hadde sex.

Det var slett ikke på den måten ... bedyret en noe brydd Meiwes senere overfor politiet.

Etter å ha forsikret seg om at Brandes virkelig var seriøs og nå var klar til å bli anrettet til middag, fikk han utdelt tjue sovepiller, en flaske hostesaft og noen schnaps som han drakk sammen med dette, og etter at Brandes like etter hadde sloknet rigget Meiwes umiddelbart opp et videokamera og skar uten videre dikkedarer av ham penis og bandasjerte deretter såret omsorgsfullt. Brandes hadde opprinnelig insistert på at Armin skulle bite kjønnsorganet av ham, men da dette forsøket mislyktes måtte altså kniven fram.

Noen rapporter melder at Brandes var våken da alt dette fant sted og selv deltok i spisingen av sin egen penis før han tok sovetablettene. Imidlertid var pikken for seig og trælete til å kunne spises rå, så da måtte stekepanna til pers. Meiwes flamberte godsakene i hvitløkssaus, men uvant og håpløs amatør som han var innenfor kokekunstens finesser stekte han pikken for lenge slik at den til slutt bare var en svartbrent klump og dermed uspiselig for to slike raffinerte gourmeter som nevnte herremenn, så denne sjeldne og dyrebare delikatessen måtte da dessverre til slutt bare kasseres.

Etter den mislykkede forretten bar Meiwes sin nye venn opp i andre etasje og la ham i badekaret slik at han kunne blø fra seg, noe som viste seg å ta mange timer.






I mellomtiden satt Meiwes og koste seg med å lese en roman fra Star Trek serien, men ble etterhvert utålmodig over den langsomme dødsprosessen til Brandes, så til slutt tok hans kjøtthunger og kanskje også medynk med den lidende og døende mannen overhånd og han skar halsen over på ham for å få det hele overstått.

Etter drapet tok Meiwes liket ned i første etasje og parterte og fileterte kroppen mens han hørte på litt munter og avslappende bakgrunnsmusikk som supplement til det lystige arbeidet, og sikret seg over 30 kg. prima ferskt førsteklasses kjøtt fra skrotten.

Han pakket samvittighetsfullt og nøye alt kjøttet inn i plast og puttet det i fryseren under lageret av pizzaer. Han forsøkte deretter å kverne opp bein fra kroppen for å lage benmel.

De neste 18 månedene spiste han regelmessig av dette velsmakende og sunne kjøttet, inntil han begynte å gå tom for kjøtt, så han satte inn en ny annonse på internett der han averterte etter friske forsyninger. Denne annonsen ble imidlertid oppdaget av en student som kontaktet pol.itiet.

Politiet raidet Armins mansion og fant under razziaen 8 kg av det resterende kjøttet samt de avslørende videoene Armin hadde tatt under drapet og parteringen, pluss tusenvis av porno og torturvideoer og bilder på PCen.

Armin tilsto straks hva han hadde gjort, og neste dag hadde pressen i hele Tyskland gått fullstendig bananas med de villeste og mest usannsynlige historier om denne vanvittige kannibalen og hans ugjerninger.

Armin ble stilt for domstolen i 2003, men da det ble oppdaget at det ikke fantes noen lov mot kannibalisme i Tyskland, måtte han istedet rettsforfølges etter en mer teknisk tiltale for å ha forstyrret de dødes fred, og for legemsbeskadigelse med døden til følge, og ikke overlagt drap ... sisden avlivningen hadde skjedd med Brandes samtykke.

Meiwes ble først dømt til 8 års fengsel for dette, men påtalemyndighetene anket, og i den siste rettssaken mottok han livsvarig dom, og sitter så vidt vites ennå i fengsel.

Armin Meiwes har siden tatt avstand fra sine handlinger og er nå erklært vegetarianer...

http://www.nettavisen.no/tag/Armin+Meiwes