... into the never ending story ...

.

Det finnes minst to former for eskapisme; den ene er flukten fra virkeligheten, og den andre er flukten fra livsløgner og illusjoner og inn i virkeligheten ...hva nå virkeligheten er...
Er det ikke eskapisme å leve et solid, trygt gjennomsnittlig Ola Dunk-liv, med hus og bil, ektefelle og barn, trygg jobb og hytte på fjellet etc. og deretter forlange lutter hygge og kos rundt seg? Det er de som bare er interessert i å sleike hverandre i ræva og hater alt som kan forstyrre deres illusoriske og banale syn på livet. Det mener jeg er den verste form for livsløgn og eskapisme.
Det er å ha gitt avkall på et liv i søken etter det magiske, etter noe høyere, det åndelige, det uutsigelige, etter eventyret, etter andre høyere dimensjoner som denne verden også inneholder.
Det er som å gå inn i et magisk slott

.



fullt av de mest fantastiske skatter av gull og edelstener, og så sette seg i en krok og nøye seg med en kobberslant.

.

Den andre formen for eskapisme er flukten fra kjedsomheten, den kjedsomheten og de tomme og halvtomme og tvilsomme verdier som tilbys i vårt samfunn i dag. Dette er en flukt mot seg selv, og en sunn og nødvendig form for eskapisme for de som er modige og eventyrlystne og søker noe høyere, noe åndelig og ubeskrivelig ... som legger ut på the never ending story ... der alt kan skje ... absolutt alt haha.

.