Jeg har ofte undret meg over ordene i språket, hvor de kommer fra, hvem som oppfant dem, hvorfor de ble skapt og til hvilken tid. Ord som sport f.eks. Hvem var den første som brukte dette ordet? For en gang må jo ha vært den første. Det må jo ha vært en enkelt foregangsmann eller kvinne som aller først tok ordet i sin munn. Sport er nok et engelsk eller amerikansk ord som siden er blitt utbredt over hele verden. Og opphavspersonen er ukjent, så vidt jeg vet. Aldri skal han eller hun motta hyllest og berømmelse for dette ordet som er blitt så alminnelig over hele verden, og aldri skal vedkommende gjøre som familien til den mannen på United 93-flyet 11 september 2001 som forsøkte å overmanne kaprerne, men mislyktes og hvor flyet deretter styrtet på et jorde i Pennsylvania, tror jeg det var. De har nå tatt patent på uttrykket Let's roll, enda dette jo var et alminnelig brukt uttrykk i Statene lenge før denne fyren brukte det.Ja det er riktig, i USA er det mulig å ta patent også på ord. Landet er overfylt av millioner av advokater som krever penger for alt det de sier og skriver, så du må være ytterst forsiktig med hvem du snakker til der. Hvis du f.eks. spør en fyr på baren om hva klokka er, risikerer du å få en faktura på tusenvis av dollars i avkrevd honorar for de ytelser denne personen har bibragt deg, dersom det viser seg at han er advokat. Hver gang disse folkene åpner kjeften koster det nemlig masse penger, og taksameteret tikker i takt med kjeftamentet.Så med tanke på hvor dyrebar og kostbare ordene er i USA er det selvfølgelig ikke det minste rart at folk nå har begynt å ta patent på dem. Og denne familien til helten på United-93 flyet har virkelig vist sitt næringsvett, de har forstått at penger er viktigst i verden, viktigere enn all anstendighet i hvertfall, og smir nå mens jernet er varmt.Så jeg antar jeg skylder dem mange penger nå, siden jeg to ganger allerede har brukt dette uttrykket, som de altså personlig eier. Jaja de får sende regning dersom de finner meg...Et annet ord jeg har lurt på er verbet bære. Hvem var det som fant på det, og under hvilke omstendigheter?Ut fra ordets konsistens og konnotasjon mener jeg at det er mulig å bevise hvilken gjenstand som var den første som noen nordmann bar på.Det var selvfølgelig et bær! Vedkommende hadde sikkert forvillet seg ut på bærtur, og ønsket å ta med seg noen bær hjem, for å forære familien sin, formodentlig. Som den aller første nordmann tok han derfor med seg noen bær i hånda, og besluttet derfor naturlig nok at denne handlingen burde kalles å bære. Slik oppfant han ikke bare et ord, men sannsynligvis et helt nytt konsept, nemlig handlingen å bære. Senere ble denne handlingen anvendt også overfor andre ting som trengte å bæres. Og med hvilke omfattende konsekvenser!Tenk hvor tungvint alt var før folk lærte seg å bære. Trillebåra var jo ennå ikke oppfunnet, så tingene kunne jo ikke trilles heller, dette var et steg i utviklingen som kom lenge etter at bæringen kom til verden. Og etter at nordmennene lærte seg å bære ble de typisk nok helt avhengige av det, snart elsket de å bære og fikk helt dilla og begynte å konstruere anretninger som de kunne bære mest mulig rundt med seg i. Slik kom ryggsekken til verden. Alle ekte nordmenn med respekt for seg selv går derfor kontinuerlig rundt med ryggsekk den dag i dag. Og på grunn av all denne bæringen gikk vi etterhvert et skritt videre og lærte oss også å bære over med andre, noe som er helt nødvendig i et harmonisk og sivilisert samfunn som det norske, som består av et slikt fredselskende folk at det til og med har fått æren av å utdele Nobels Fredspris ... utelukkende fordi det er så dyktig til å bære over med andres feil og mangler.Vi ble etter dette ENDA snillere mot hverandre og lærte oss å trøste og bære ... folk bar hverandre rundt og trøstet dem som hadde det vondt og ikke forsto bæret av hva som skjedde med dem.Før folk lærte seg å bære kunne det derfor ikke skje noen utvikling mot den sivilisasjonen vi har skapt i dag, og som altså utelukkende skyldes vår bæredyktighet.Og nå er vi på vei mot en ny virkelighet, der vi blir nødt til å utvikle vår sivilisasjon ytterligere eller gå under, skape en ny måte å eksistere i harmoni med jorda og dens ressurser på, nemlig en eh ... bærekraftig sivilisasjon.Dette ordet; bærekraftig, er etter sigende oppfunnet av en nordmann- eller kvinne, naturligvis, nemlig Gro Harlem Brundtland. ...skjønt det sikkert ikke var henne personlig som frembar det først, men en av statssekretærene hennes. Men det bærer vi alltids over med...
Reaksjoner:
11. januar 2009

mamma mia!
Lagt inn av poetrix kl. 10:12 4 kommentarer
Jeg er en svipptur hjemme i sommerferien og ligger nede på det gamle gutterommet mitt om kvelden og blar i Cupido, som jeg har funnet ved en tilfeldighet i en eske under senga sammen med flere andre pornoblader.I dette nummeret av Cupido er det mange sexy bilder av en tiltrekkende dame i førtiåra som ligger og brer seg ut splitter naken foran fotografen i forskjellige frekke posisjoner på stranda, i blomsterenga og på soverommet.Jeg har egentlig ingen dragning mot eldre kvinner, men denne dama er det noehelt spesielt ved. Jeg studerer bildene inngående, og kjenner at jeg får reisning. Det er noe ved henne som i høyeste grad appellerer til meg. Det er noe ved det lange krusete håret som faller sensuelt ned over skuldrene, den sjarmerende kløften i haka , de intense blå øynene og ikke minst de store vuggende brystene og brede hoftene som får meg til å tenne voldsomt. Jeg tar frem den steinharde pikken og begynner å onanere mens jeg forestiller meg hvordan det må være å knulle med henne. Jeg ser for meg hvordan hun kommer opp i senga mi og med et lystent smil begynner å suge meg. Deretter velter jeg henne brutalt over ende og støter kuken hardt i den plaskvåte fitta hennes mens jeg brøler av vellyst. Hun hikster til av overraskelse og sjokk, men begynner så å jokke imot i veldige kast mens vi begge stønner og skriker og kommer samtidig i en uforglemmelig orgasme.Akkurat i det samme åpner døra seg og min mor åpenbarer seg i døråpningen!Jeg rekker ikke å få gjemt unna ståpikken, men blir bare liggende i senga helt paralysert av overraskelse.Min mor kikker vantro på meg... liksom hun ikke tror sine egne øyne, og blir bare stående i døråpningen og glo på meg med åpen munn.Jeg ser inn i de intenst blå øynene hennes, og legger merke til hvordan det lange krusete håret faller sensuelt over skuldrene, og kjenner hvordan den sjarmerende kløften i haka og de store vuggende brystene og brede hoftene appellerer til noe dypt inne i meg. Så hører jeg meg selv si med underlig stemme... som langt langt borte fra.

-Mamma... kom hit...!